Bannerannonse

Ny podkastepisode: Beredskapspunkter – hvor mange minutter kan vi egentlig spare?

I denne episoden av Du puster for fort tar Ole Kristian Andreassen turen fra Smestad til Brobekk stasjon i Oslo for å høre mer om hensikten med å opprette beredskapspunkter for ambulansene i Oslo og Akershus.

Fra venstre: Thomas Christensen, Ole Kristian og Oddbjørn Hagen utenfor Brobekk stasjon: «Pasienten først», står det på døra.

Oddbjørn Hagen (til høyre), paramedic og stasjonsleder på Brobekk, og Thomas Christensen (til venstre), fagutvikler og paramedic på Brobekk og AMK-koordinator, er dagens gjester på selveste 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. De er driverne bak beredskapspunkt-prosjektet.

Siste: Ambulansene kommer ikke raskt nok frem

Tidligere: Responstider – Oslo og Akershus har best måloppnåelse i 2016

Les også: Drastisk bedring av responstid med beredskapspunkter

Fra 2016: Svartid på AMK og responstid i ambulansetjenesten

Mer om saken med tall fra 2015: Hva er responstidene i norske ambulansetjenester?

På døra inn til Brobekk stasjon står det «Pasienten først». Det er visstnok dette prosjektet med beredskapspunkter handler om.

Optimalisering av normalsituasjon

– Det er noe vi startet for litt over et år siden. Bakgrunnen er at vi så at enkelte områder hadde responstider som ikke samsvarte med forventninger og nasjonale anbefalinger. Vi klarer ikke å nå de anbefalingene, og særlig ikke i tettbebygde strøk, forteller Thomas.

Han presiserer at beredskapspunkter er til for å optimalisere beredskapen i en normalsituasjon. Det er ikke en beredskapsforflytning – som gjøres i hele landet – hvor man flytter ambulanser når området er tømt.

Ole Kristian oppsummerer at anbefalingene er at ambulansen skal være framme etter 12 minutter i bystrøk og 25 minutter i grisgrendte strøk for akutturer, såkalte kode 1 eller røde oppdrag.

– Derfor startet vi sommeren 2016 her på Brobekk. Vi så at vi kom relativt seint på mange oppdrag nord i Groruddalen. Publikum hevdet at vi kom veldig seint, og de hadde for så vidt rett for det var mellom 15-17 minutter fra man ringte ofte, forteller Thomas.

Framme etter fire minutter

Flere av disse gangene var det flere ledige biler inne på stasjonen. Hva kunne de gjøre med det? De fant ut at om de posisjonerte en av ambulansene på en Shell-stasjon lenger nord i Groruddalen, så ville det hjelpe på responstiden.

– Det gikk ikke mange ukene før vi fikk en gladhistorie hvor vi kom fram på en hjertestans etter 3-4 minutter på en person i 40 årene i bydel Stovner. Fire minutter etter at kona hans ringte hadde ambulansen avlevert første sjokk med defibrillator. Da begynte de ansatte virkelig å få smaken på det her, og så at man gjorde en forskjell ved å flytte seg nærmere til der hendelsen er. Slik startet det, og så har det rulla og gått, sier Oddbjørn.

Feilplasserte ambulansestasjoner

Hvordan har dere kommet fram til plasseringene av beredskapspunktene? lurer Ole Kristian.

– Etter at vi startet med Grorud så vi på hvor det kunne være fornuftig å plassere andre ambulanser om vi skulle gjøre dette flere steder. Hvordan kan vi måle at det er det rette stedet? Vi mener at mange ambulansestasjoner er plassert feil. Vi ville ikke gjøre samme feilen.

Thomas forteller at de har beregnet og regnet ut hvor de skal sette beredskapspunkter ved å bruke flere verktøy og modeller for å se om ambulanse x kan nå område y innen ti minutter.

– Vi har laget en modell og tilpasset den, kjørt opp ruter og kontrollmålt. Sett på et uttrekk på to år med historiske data, og sett hvor mange vi potensielt kunne nå, hvor ofte det vil komme oppdrag i et område og hvor stor andel av populasjonen vi kunne nå.

Samme regneoppgave er gjort flere ganger for å finne de beste stedene. I etterkant har de sett på den faktiske effekten opp mot hva de trodde i forkant.

– Hver måned følger vi med på responstidene for å se om det har ønsket effekt, eller om punktet skal flyttes.

Ole Kristian lurer videre på om de har eksempler på flere hendelser. Oddbjørn forteller om dette, og snakker også om forspenningstid og feilbygde ambulansestasjoner.

Kastet ut sengene

De har også gjort noen radikale grep på Brobekk: Sengene er kastet ut og erstattet med garderobeskap.

Oddbjørn innrømmer at det var tøft i starten å stå i det.

– Men etter noen skift så de ansatte at de ble mindre slitne når de ikke la seg til å sove. Nå hadde de ledd om vi sa at vi skulle sette inn senger igjen.

Per i dag er det beredskapspunkter fra klokka 8-22, og det er en diskusjon som pågår om det skal utvides eller ikke. Hver ambulanse står en time, får man ikke oppdrag innen den tiden så bytter man med en annen ambulanse.

Grunnen til at det er satt til klokka 8 er at folk klagde på at de ikke fikk gjort bil- og utstyrssjekk eller rengjort ambulansen når man først startet med beredskapspunkter klokka 7. Per i dag er responstiden høyere på natt.

Oddbjørn og Thomas forteller også om reaksjonene som har vært på beredskapspunkter. Og om livedispatch som skal gjøre hverdagen enklere for AMK-koordinatorene og at ambulansepersonellet blir bønnhørt når det gjelder forutsigbarhet i arbeidsdagen.

Les også: Bensinstasjon-ambulanser kan redde livet ditt

Mer: Forbedret ambulansetid – til Stovner på fem minutter

Fra Ambulanseforum nr. 1 2017 om beredskapspunkter. F.v. Oddbjørn Hagen (stasjonsleder Brobekk) , Thomas Christensen (fagutvikler) og Ola Borstad (ambulansesjef Oslo) ©Fredrik Naumann/Felix Features

Ambulanseforum skrev om beredskapspunkt-prosjektet i nr. 1 2017: Nå når de raskere fram

Til slutt får de to fortelle litt om hvordan de tror ambulanseframtiden vil se ut og hva som kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic.

Hør hele episoden på iTunes her

Hør alle episodene her på Podbean

Tidligere: 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.