Utfordringene med ambulanseberedskapen i Oppdal er dessverre bare et symptom for situasjonen i hele landet, mener varaordfører Ingvill Dalseg (H) i Oppdal kommune, ifølge Oppdalingen.

I forrige uke var hun i møte med de ansvarlige ved St. Olavs hospital for å få mer kunnskap om beredskapssituasjonen i fylket.
I utgangspunktet ønsket man å få mer informasjon om hvordan ambulanseberedskapen fungerer i dag, samt tilbakemeldinger og tanker rundt offentlig drift opp mot privatisering, pågående prosjekter, såkalte "hvite biler", psykiatriambulanser, helsebiler.
Man ønsket også å få høre mer om hva som er de største utfordringene i dag og hvorvidt driften av ambulanseberedskapen organiseres forskjellig rundt om i landet.
- Det som etter hvert ble tydelig for oss var at det er på høy tid med en beredskapsreform innen helsevesenet, uttalte Dalseg etter møtet.
- Man må bli bedre på å sette pasienten i sentrum i stedet for å tro at pasientene skal tilpasse seg systemet.

Stilte mannsterke

Ledelsen ved St. Olavs hospital stilte mannsterke; syv representanter med forskjellige ansvarsfelt gikk systematisk gjennom spørsmålene fra de folkevalgte og etter møtet som varte i over tre timer ble det også tid til en omvisning både på akuttmottaket og helikopterdekket.
- Hva var det som overrasket deg mest med svarene du fikk fra de ansvarlige på St. Olavs?
- Det var nesten litt overveldende hvor stort og omfattende arbeidet med beredskapen i fylket er, og hvor mange ansvarsområder og oppgaver man skal ivareta. Dette er et stort og viktig fagfelt, og det ble mye informasjon å ta inn over seg, forteller Dalseg.
- Det ble lagt fram en del konkrete tall, blant annet så utgjør 0,1 prosent av alle som bor i Midt-Norge 8 prosent av alle henvendelsene til AMK og 2,5 prosent av alle ambulanseoppdrag. Så kan en jo fundere på hvor mange av oppdragene til brann, politi og legevakten som også blir berørt av disse brukerne, tenker Dalseg høyt.

Endret holdning til helsebil

- Før jeg gikk i møtet med ledelsen på St. Olavs må jeg innrømme at jeg var ganske negativt innstilt til helsebil-prosjektet som for tiden blir gjennomført i Røros. Selv om en helsebil uten båre aldri kan erstatte en ambulanse, så ser jeg jo at ordningen likevel kan ha en positiv effekt for beredskapen sett under ett, påpeker Dalseg.
- Det er urovekkende at så mye som 20 prosent av alle oppdragene til ambulansene er rene transportoppdrag der det ikke er snakk om akutt fare for liv og helse. Det er slik jeg ser det er dette misbruk av kompetansen til to paramedisinere og feil bruk av en høyteknologisk ambulanse. Og man får litt å tenke på når bruken av ambulansene har økt med 25 prosent de siste årene, og det før eldrebølgen har rammet oss for alvor. Her er det helt klart behov for å tenke annerledes dersom vi skal klare å beholde beredskapen slik vi ønsker den skal være, mener Dalseg.
- Hva tenker du må gjøres?
- Jeg ser jo at man kan få mye igjen for et bedre samarbeid mellom spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Etter møtet er jeg også overbevist om at det er på høy tid med en reform der man må fokusere på beredskapsordningene innen helsevesenet. Og så må man se denne beredskapen i sammenheng med all annen beredskap i samfunnet .Jeg tenker at det er viktig med en større fokus på å sette mennesket i sentrum, og så ville jeg se nærmere på en ordning der pengene følger pasienten. Slik det er i dag så får forskjellige etater forskjellig betalt for mye av de sammen tjenestene alt etter hvor man er i systemet.
- Hva bør skje nå?
- Egentlig så tenker jeg at dette er et møte som helseministeren eller statssekretæren burde ha vært med på. Det er på høy tid at beredskapssituasjonen blir løftet opp på departementsnivå, og så bør helseforetakene få en bestilling der målet er å forbedre dagens beredskapssituasjon og der mennesket og pasienten får være det viktigste, mener Dalseg.
Les mer om saken hos Oppdalingen