Hopp til hovedinnhold
Sivilforsvaret og Røde Kors i aksjon på samvirkekurs. Foto: Live Oftedahl
Sivilforsvaret og Røde Kors i aksjon på samvirkekurs. Foto: Live Oftedahl


Dessverre er ikke fokuset på å bygge samvirkekompetanse i beredskap stort nok

I to utredninger gjennomført for Justis- og beredskapsdepartementet er det påpekt behov for økt satsing på utdanning, trening og øving i beredskapssamvirke.

Det foreslås etablert analyse- og øvingsplanleggingsavdelinger ved Hovedredningssentralene i Stavanger og Bodø. Lite har skjedd etter utredningene, skriver Odd Jarl Borch, professor og Hege Stenhammer, seniorrådgiver NORDLAB, Nord Universitet i et innlegg i Avisa Nordland.

Den samme mangel på satsingsvilje finner vi når det gjelder forskning på beredskap.

Til tross for at Justis- og beredskapsdepartementet har et bredt beredskapsansvar, inklusiv Svalbard, brukes minimalt med midler på beredskapsforskning. Det er et paradoks at de to største satsingene på sikkerhet og beredskapsforskning i nord, de såkalte SARINOR og MARPART-prosjektene, er finansiert av Nordland fylkeskommune og Utenriksdepartementet.

I mangel av nasjonale midler har Nordland fylkeskommune vært en spydspiss når det gjelder beredskapssatsing på flere områder.

Dette gjelder blant annet etablering av NORDLAB, et eget utdannings-, trenings- og testsenter innen kriseledelse lokalisert til Nord universitet.

Ved NORDLAB kan studenter, bedrifter og beredskapsapparatet trene sammen, og nye beredskapsverktøy og ledelsesprinsipper prøves ut.