Det er prioritering og økonomi dette handler om denne gangen også, skriver Arne Opdahl, kommuneoverlege i Rennebu og tidligere kommuneoverlege i Oppdal, på Opdalingens nettside.
Bakgrunn: Må akseptere at beredskapen justeres ned
Les også: Sp tar opp ambulansesituasjonen med helseministeren
Mer om saken:– Helseministeren interessert i beredskapssituasjonen
Avdelingsleder Sindre Mellesmo ved St Olav HF har i følge Opp-avisa uttalt at «det må bare aksepteres at ambulanseberedskapen blir redusert». Det er en påstand som absolutt kan diskuteres, og som kjent har Oppdal stilt spørsmål ved reduksjonen i ambulanseberedskapen, på flere nivåer.
Når det gjelder at lokalsamfunnene Oppdal og Rennebu bare må akseptere beslutninga, viser jeg til nedenforstående tekst fra Helsedirektoratet:
«De regionale helseforetakenes ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Bestemmelsens første ledd, pkt. 3 og 4. Kravet til forsvarlig virksomhet følger av lovens § 2-2.
Ved håndtering av akutte hendelser dvs. henvendelser om akutt sykdom eller skade, vil kravet til forsvarlighet i stor grad korrespondere med helsepersonellets selvstendige plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
AMK-sentralenes oppgaver, ansvar og funksjon er nærmere beskrevet iakuttmedisinforskriften §§ 14 og 15. Forskriftens § 15 bokstav c)
Helsedirektoratet vurderer:
De regionale helseforetakene har ansvar for å organisere et forsvarlig akuttmedisinsktilbud til befolkningen som bla. omfatter akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) og ambulansetjenester.»
Denne teksten gir blant annet følgende konklusjoner:
- Den akuttmedisinske beredskapen er et felles ansvar, og kan ikke dikteres ensidig fra avdelingssjef Mellesmo eller andre byråkrater i HF-et.
- Det er HF-et sitt ansvar å stille med ambulansetjenester for befolkningen og helsepersonellet i regionen.
- Det er HF-et sin plikt å vurdere FORSVARLIGHETEN i tilbudet sitt ut fra de kravene som stilles til de vakthavende legene og annet helsepersonell i kommunene i regionen. HF-et skal altså organisere sin tjeneste slik at de setter vakthavende helsepersonell i kommunene i stand til å ivareta sitt ansvar overfor befolkninga etter akuttmedisinforskriften. Så når de vakthavende legene og kommuneoverlegene i regionen ikke vurderer tjenesteinnskrenkningen som faglig forsvarlig, er dette et VEKTIG argument, som Mellesmo ikke bare kan avfeie og sette til side. Da tar han selv på seg ansvaret når tilsynsmyndigheten(Fylkeslegen/Helsetilsynet) kommer med kritikk av lokal legevakt som ikke klarer å oppfylle akuttmedisinforskriften fordi ambulansen bevisst og mot lokale faglige råd er nedprioritert.
For det er prioritering og økonomi dette også denne gangen dreier seg om. At Mellesmo prøver seg med bortforklaringer i retning av vanskelig ferieavvikling og at det er av hensyn til ambulansepersonellet er vel nesten patetisk for en svær organisasjon som han leder.