Bannerannonse

På Skandinavisk akuttmedisin: Ikke bruk turniké unødig!

Her kommer noen av dagens hovedbudskap: Norsk akuttkjede er god, men kan bli enda bedre. Det er en stor dugnad på gang. Ikke bruk turniké – for mye eller feil! (Se nederst i saken …)

Solskinnshistorie fra Alta: Lars-Jøran Anderson (i midten), overlege i UNN, tok med Hans-Ronald Wisløff Olsen (t.v.), styrmann på hurtigbåten Nefelin V og Harald Martinsen, gruvesjef for Sibelco til Skandinavisk akuttmedisin.

Wisløff Olsen reddet livet til Martinsen da han fikk hjertestans på vei hjem fra jobb i hurtigbåten. Det var styrmannens første dag på jobb rett etter ferien.

Seks uker tidligere hadde han pinadø reddet en annen etter hjertestans også på samme båt. Begge overlevde.

Et av de gode eksemplene på kjeden som redder liv, og et av de få eksemplene på overlevere som har fått hjertestarter-sjokk av bystander.

Hvordan trygge befolkningen? Helsedirektør Bjørn Guldvog svingte innom på åpningen for å fortelle at 60 prosent av befolkningen er utrygge på å gi førstehjelp, og at 80 prosent av disse igjen tror de kan gjøre mer skade enn gagn.

OECD-statistikken viser at Norge er gode, og at 30 dagers overlevelsen etter hjertestans og hjerneslag er høy i Norge.

Men bare 40 prosent når inn til sykehus med hjerneslag innen fire timer. Derfor må det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag som gjør at man kan gi befolkningen den kunnskapen de trenger slik at de kan gi livreddende førstehjelp, sikre frie luftveier, gi HLR, stanse blødninger og hindre nedkjøling før ambulansen kommer.

Vi ligger etter danskene: Siw Lily Osmundsen, prosjektleder for hjertestarterregisteret i Nakos, kunne fortelle at det offentlige hjertestarterregisteret, med hjertestartere som faktisk registreres på AMK – som man finner på 113.no, nå har 5000 bekreftede hjertestartere og 4270 som ikke er kvalitetssikret.

Man anslår at det finnes rundt 30 000 til 40 000  hjertestartere i Norge. Altså er kun 11-12 prosent registrert. Her trengs det en dugnad. Vi ligger litt etter danskene, som man ser på denne grafen.

Framtidas akutthjelpere: Robert Mood, president i Norges Røde Kors: – Når det gjelder førstehjelp, så er det verste av alt å gjøre ingenting. Hva skal kreves av instruktører og akutthjelpere i Sammen redder vi liv-dugnaden? Vi kan ikke gå på akkord med kompetanse og kvalitet, men har et ønske om et rammeverk og krav som er enkelt, som ikke skremmer, og som er mulig å håndtere. Vi ønsker å bli med på satsingen, og få en kursplan og rutiner for beredskapambulanser. Vi vil være en positiv og tydelig aktør på veien videre.

T-HLR står herved for team-HLR, ikke telefon-HLR: 

Jo Kramer Johansen, professor og overlege i Nakos, snakket om hvordan man kan trene hele akuttkjeden, og at man må vekk fra å lære befolkningen at de skal klare å håndtere akutte medisinske situasjoner alene:

«Det er en oppskrift på å pode inn angst!»  

Folk må trenes i å varsle AMK straks for å få den bistanden de trenger der, slik at man kan få veiledning om hva som bør gjøres.

Frivillige – viktig ressurs eller brysomme bedrevitere? Guttorm Brattebø, overlege i Helse Bergen, fastslo at et nettverk av akutthjelpere kan være en viktig ressurs, men at det krever et godt samspill for at samfunnet skal få uttelling.

Akutthjelpere må få anerkjennelse og opplæring, faste kontaktpunkter og bistand til utstyr, samt regelmessig øving med og dedikasjon fra det offentlige apparatet.

Som frivillige er man både en hjelp for primærhelsetjenesten, hvor kommuneoverlegen er den nærmeste faginstansen. Og en hjelp for  spesialisthelsetjenesten når man hjelper til med transportoppdrag, men befinner seg lokalt i kommunen.

Det må være et forventet faglig nivå, et system for godkjenning og opplæring, samt varsling. Han fortalte også om møter med kommunen som for noen år siden besto av krangling, men som nå er mer konstruktive møter.

Norsk folkehjelp har ansvar for akutthjelperfunksjonen til de frivillige i dugnaden Sammen redder vi liv. Erlend Aarsæther fortalte om arbeidet som så vidt er i gang med å definere rollen, hvilke standardkrav  de frivillige akutthjelperne skal ha, og hvorvidt det kan bli et system for at denne ressursen også vil være synlig på AMK.

Hvilken AMK i Helse Sør-Øst er/var best på gjenkjennelse av hjertestans? Camilla Hardeland har svaret i sin doktorgrad. (Hint: Se bildet.)

Conrad Bjørshol, seniorforsker Helse Stavanger, leder Sammen redder vi liv sitt delprosjekt om innringere til AMK. Ved å korte ned tiden til operatøren gjenkjenner hjertestans og ber bystander starte HLR kan man redde 20 liv i året. Over ser man målene med delprosjektet.

Traumesesjon: Tina Gaarder, traumekirurg OUS, hadde noen krystallklare budskap til forsamlingen når det gjaldt penetrerende traumer.

Prehospitalt: Ikke fjern! (Kniver eller hva det måtte være som sitter fast i et sår.) Ikke rør! (For eksempel tarmer som stikker ut, dekk over.) Ikke stikk fingeren inn i sår som ikke blør. Ikke vent med å starte transport. Ikke undervurder tilsynelatende normal fysiologi, det kan være kortvarig.

Ikke bruk turniké unødig. Det tar livet av vevet distalt.

På traumemottaket ser de en del unødvendig og feil bruk av turniké. Om man tar over en pasient fra politiet som har brukt turniké; ta den gjerne av og vurder om turniké faktisk trengs. Pakking av sår er ofte bedre.

Det er ingen grunn til å plage pasienten med en turniké om det ikke trengs. – Gjør det enkelt! Hiv pasienten inn i bilen og kjør!

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.