Etter at helseminister Bent Høie nylig besluttet at legevaktene allikevel ikke plikter å stille med en bakvakt som er klar til å rykke ut, er mange i uvisse. Hvordan skal vi trygge yngre leger og sikre at de gjør en god jobb? skriver flere leger i et innlegg i Dagens Medisin.
SVARET STÅR faktisk i den omdiskuterte akuttforskriften og har tålt hele to revisjoner siden 2005: Lokal akuttmedisinsk teamtrening. Forskning har vist at dette skaper kvalitet, trygghet og en god læringskultur.
Akuttmedisinske hendelser preges ofte av dramatikk, mange og sterke sanseinntrykk, tidspress, begrenset informasjon og en reell fare for pasienten kan dø. Slike hendelser kan inntreffe overalt, hvilket fordrer god og bærekraftig akuttberedskap i hele landet.
Det akuttmedisinske panoramaet er mangfoldig og inkluderer alvorlige ulykker og sykdommer som den enkelte legevaktaktør relativt sjelden kommer i befatning med. Da ligger nøkkelen til god akuttberedskap i at det er flere lokale akuttmedisinske aktører på vakt: Ambulansearbeidere, sykepleiere og leger, som alle bidrar med verdifull kompetanse og erfaring. Det avgjørende er at de ulike aktørene jobber godt sammen som et team for å sikre rask og god pasientbehandling.
TRENING I TEAM. Teamtrening –trening i samhandling – innebærer at de som deltar i behandling av akutt syke og skadde pasienter, trener systematisk på å forbedre situasjonsforståelse, kommunikasjon og ledelse i alle faser av et akuttmedisinsk forløp. Gjennom realistiske simuleringsøvelser på egen arbeidsplass blir man kjent med lokale samarbeidspartnere og finner sin rolle i teamet. Samtidig får man sjekket utstyr, innretning av lokaler og lokale prosedyrer.
Vi vet at tverrfaglig trening gir bedre pasientbehandling. Forskere i Nederland og Skottland har funnet at tverrfaglig simuleringstrening på sykehus reduserer komplikasjoner og død. Undersøkelser av lokal akuttmedisinsk teamtrening i Finnmark har vist at denne typen trening er en god arena for læring og forbedring. En undersøkelse blant innsatspersonell som deltok på Utøya, viste at de som hadde vært med på simuleringstrening, opplevde større grad av trygghet, kontroll og klarhet i sin rolle. Også i en ny evaluering av årsakene til at Ringerike sykehus lyktes så bra under Utøya-massakren var effekten av trening vektlagt tungt.
ORGANISERINGEN. Ansvaret for å organisere slik tverrfaglig trening, er delt mellom helseforetak og kommunene. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) fant nylig at bare halvparten av norske legevakter hadde gjennomført slik trening i 2016. Kommunene oppgir at de selv organiserer treningen – bare i ti prosent av tilfellene er det helseforetaket.
Les hele innlegget hos Dagens Medisin