Dette skjer relativt kort tid etter at man ble informert om en uendret ambulanseberedskap i 2018, står det i et innlegg i Fjordenes Tidende.

Les og: Ambulansetenesta i Førde og kvalitet

La en ting være tindrende klart, ansvaret for ambulansetjenesten, for dekningsgrad og grad av beredskap ligger hos foretaket, for vår del hos Helse Førde.

Flere forhold preger utviklingen siste tiår:
• Bemanningen på ambulansen er profesjonalisert, utdanning og utstyr er bedret betydelig, kostnaden pr ambulanseenhet har øket tilsvarende.
• Sykehustjenestene i vårt fylke er i stor grad sentralisert.
• Transportoppdragene har blitt flere og lengre.
• Antall ambulanser og ambulansestasjoner i fylket har blitt færre.
• Ambulanseberedskapen har gått ned og varsles altså ytterligere redusert.
• Lege i vakt har siden 2004 nesten sammenhengende vært lokalisert til Eid på kveld, natt og i helg.

Siste punkt er på mange måter beklagelig, men det er ikke tvil om at den gode dekning og rekruttering av fastleger vi har i Nordfjord i dag, ikke hadde vært mulig uten en sentralisering av legevakten.
Samtidskonflikt er et ord som blir brukt for å beskrive en situasjon der vi ikke umiddelbart har ressurser tilgjengelig i forhold til det behovet vi har. Når det gjelder ambulanse opplever vi dessverre ikke lenger sjelden at det ikke er sykebil i nærheten når behovet er der.

Fra Helse Førde blir det ikke gjort noen registrering av disse situasjonene, kun gjennomsnittlig utrykningstid. Den speiler vel likevel litt av problemet ettersom den i snitt er over 12 minutter. Vi vet at ambulansen når cirka 85 prosent av befolkningen i løpet av 6 minutter.

Et oppdrag for ambulansen som fører til innleggelse på Eid tar gjerne tre timer, om bilen må helt til Førde tar det gjerne seks timer. I sannhetens navn skal det sies at man søker å overføre pasienten til annen eller møtende ambulanse på Eid eller på fergen. Likeledes søker man å hente nærmeste ambulanse fra Selje eller Eid når egen bil er langt unna.

For Vågsøy sitt vedkommende har vi siste årene hatt en ambulanse med døgnberedskap og en ambulanse i tillegg på dagtid. For inneværende år varsles 14 uker med kun én døgnbemannet ambulanse i kommunene. Dette gjelder for eksempel hele sommeren.

Enkel hoderegning (850x3,5t/52x14) forteller meg at vi i 800 timer, eller 33 døgn, vil være uten umiddelbart tilgjengelig ambulanse i 2018. Jeg legger til grunn en gjennomsnittlig oppdragstid på 3,5 timer, som er en antakelse fra min side.

Helseforetak har en tendens til å tenke bedriftsøkonomi. De vil dermed ha så få sykebiler de kan, til å kjøre så mange av døgnets timer som de kan, noe som gir «value for money».

Et slikt prinsipp er selvsagt helt uforenlig med beredskap, som består i å være parat.

Vi som bor i distrikts-Norge tar en kalkulert risiko ved å leve og bo med en større avstand til sykehus ettersom staten stadig vegrer seg for å sette mer konkrete standarder for utrykningstid og for transporttid til sykehus som foretakene må forholde seg til.

Les hele innlegget hos Fjordenes Tidende