Ny rapport: Hva lærte vi av 22. juli? Fremdeles mangel på samordning og pengene brukes på toppen

Mangel på samordning. Penger som brukes på toppen og ikke når frem til dem som står nærmest risikoen. Ikke alt er blitt bedre innenfor sikkerhet etter terrorangrepet i 2011, skriver forskningsmagasinet Gemini.

Ved Utøya. Foto: Mathias Reihert, Drammens Tidende.

«Har samfunnssikkerheten blitt bedre etter 22. juli 2011?» heter en fersk utgivelse fra NTNU og SINTEF. Dette er sluttrapporten til forskningsprosjektet NEXUS, som skal forsøke å gjøre oss best mulig forberedt neste gang en katastrofe inntreffer.

– Mye er endret, men spesielt noen områder bekymrer oss, sier sikkerhetsforsker Stian Antonsen ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Ti forskere fra SINTEF, NTNU, NTNU Samfunnsforskning og Safetec har tatt for seg ulike sider ved samfunnssikkerheten. De har fått råd fra flere andre eksperter på samfunnssikkerhet, og fra folk som var involvert i hendelsene 22. juli på ulike vis. I alt 50 personer er intervjuet.

Ikke alt er som det bør.

Kultur er hovedproblemet

Den såkalte Gjørv-kommisjonen leverte sin rapport om 22. juli allerede i 2012. Mye er gjort for å endre strukturen innenfor sikkerhetssektoren siden den gang. Men Gjørv-kommisjonen mente at kulturen stort sett var hovedproblemet, ikke strukturen. Sånn er det ennå.

– Vi har fått store strukturendringer. Der diagnosen var kultur, har medisinen i stor grad vært struktur. Det kan godt være at disse strukturendringene vil lede til kulturendring på sikt, men den store masterplanen mangler. Når skal vi evaluere om den store kulturendringen har skjedd? Fungerer tiltakene? Blir det noe bedre? Slik det ser ut nå er det mye som gjenstår før vi kan si at vi har lært tilstrekkelig av 22. juli, sier Antonsen.

Ressursene som ikke fant hverandre

Gjørv-kommisjonen snakker om «ressursene som ikke fant hverandre». Noe er bedret. Brannvesen, politi, og helsepersonell har for eksempel fått nye retningslinjer og prinsipper for samarbeid i akutte situasjoner som krever rask samordning. Men det er mye som gjenstår når det gjelder samordning.

– Samordningsproblemet er overhodet ikke løst, sier Antonsen.

«Et nytt samvirkeprinsipp er innført, men vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig til at ressursene skal finne hverandre», heter det i rapporten.

Spesielt kan samarbeidet om det forebyggende arbeidet bli bedre. For arbeidet med å gjøre samfunnet tryggere handler ikke bare om hvordan vi reagerer når noe inntreffer. Det handler også om å hindre at noe inntreffer i første omgang.

I noen tilfeller er det viktig å dele informasjon på tvers av etater. Dette handler om hvordan vi klarer å jobbe i samme retning i det forebyggende arbeidet, og å reagere mest mulig effektivt den dagen noe inntreffer. Dette er ikke alltid like enkelt.

Når pengene frem til de rette?

– Vi har brukt vanvittige summer på toppen. Men kommer dette de til gode som skal håndtere truslene lokalt? Mye ansvar skyves nedover, men ressursene følger ikke nødvendigvis etter. Jeg sliter med å se hvordan vi skal løse samfunnets sikkerhetsproblemer ved å fokusere bare på toppen, sier Antonsen.

Politikere og andre ledere kan ha andre hensyn å ta enn praktikere på grasrota. Noen på toppen må vise handlekraft, og det er det lettest å gjøre ved hjelp av svært synlige tiltak, selv om disse kanskje ikke er de mest effektive tiltakene.

– Det ville være naivt å tro at dette ikke betyr noe, mener Antonsen.

Les mer om saken hos Gemini

 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.