Da Mari Anne havnet i MC-ulykke stoppet en ung mann som hater blod. Det kan ha vært livreddende

All hud på Mari Annes kne er flerret av og ligger i ei stor flenge. Hun ligger i grøfta og skriker. Så stopper en ung mann som hater blod, skriver Romerikes Blad (krever innlogging).

2. september i år. En vakker seinsommerdag. Rundt 16 grader celsius, opphold og optimale forhold for en motorsykkeltur med gode venner.

Så brytes idyllen. Politiet på Romerike tvitrer; «Vi har fått melding om en MC-ulykke på Fylkesvei 177 mellom Minnesund og Sundet. Nødetater er på vei til stedet».

Men en ung mann er tilfeldigvis på stedet før ambulansen. Markus Rode Ånerud (22) og en kompis hadde hentet en bil på Toten.

Vurderer et øyeblikk å ignorere

Så får de øye på et MC-følge. En motorsyklist ligger på magen i grøfta, men det virker som om personene rundt har kontroll. Han ser en hjelm som leer på seg. Er på vei til fest. Gleder seg. Vurderer et lite øyeblikk å ignorere. Å kjøre videre. Så gjør han et valg som kan ha vært livsviktig.

Markus stopper.

Noen minutter tidligere. Mari Anne Engen er på MC-tur med venner. Har spist lørdagsmiddag på Nebbenes og er på vei hjem. Hendelsen skjer så fort at hun ikke har sjans til å reagere. En spesiell grus som brukes til å bygge opp veiskulderen, steinene er runde som klinkekuler, gjør at hun sklir i høyresvingen. Hastigheten er kun 50 kilometer i timen. Det hjelper ikke. 48-åringen blir kastet av sykkelen og beinet blir dratt mellom den og autovernet. Kjøtt og hud flerres av, og det er ikke mye som holder det sammen. Hun blir borte et øyeblikk. Ser opp og får øye på autovernet. Spyr i hjelmen og skriker hjerteskjærende av smerte. Følget stivner av sjokk. De er gode venner. Men vennene kan ikke hjelpe henne nå.

Fulgte nøye med på førstehjelpskurset

Ett år tidligere. Markus følger nøye med på sanitets- og førstehjelpskurset i førstegangstjenesten. Det går over flere dager og det kreves at de kan. At de tør. Sersjanten fester blikket i dem og skriker; kameraten din trenger at du handler. Hvis ikke dør han. Hvem skal ringe foreldrene hans da? Det skal ikke jeg. Det skal du.

Frasen sitter som støpt i hjernebarken. Og det er kanskje sersjantens ekko som får han inn i modus denne ettermiddagen 2. september 2017.

– Det var første gang jeg tok et førstehjelpskurs. Spenningen og lysten til å prestere var så stor at jeg klarte å fokusere veldig. Nå var jeg plutselig midt oppi mye av det vi hadde trent på, sier han.

– Flere stopper, men mest for å titte

Markus husker at flere andre bilister stopper eller slakker ned farten, men mest for å titte. Han løper bort til Mari Anne. Ser at hun har problemer med å puste og hjelper til med å ta av hjelm og kjørehansker. Så snur han den ukjente kvinnen varsomt over på ryggen. Spør så om hun har vondt i nakken. «Det er ikke nakken som er problemet, men beinet!», skriker hun litt aggressivt tilbake. Det er smertene som taler.

Den tjukke, polstrede MC-buksa lekker av blod. Markus forstår at situasjonen er kritisk. Kommanderer kompisen til å hente ei saks han vet han har i et førstehjelpsskrin i bilen. Så klipper han opp MC-buksa og glemmer at han hater blod. Når såret åpenbarer seg, klarer han ikke beherske seg. Sier «fy faen» akkurat litt for høyt. Så samler han seg. Kommer på at han har noen jekkestropper liggende bak i bilen. Løper for å leite, men finner ikke det han så sårt trenger. Da drar Markus av seg skinnbeltet. Mari Anne husker lyden av beltet som blir dratt ut fra hempene der hun glir inn og ut av bevissthet.

Binder så hardt at beltespenna brister

Markus binder. Så hardt at spenna til slutt brister. Binder på nytt. Tviholder tilambulansen, som heldigvis er på Dal, kommer. De ber han fortsette. Helt til luftambulansen lander 50 minutter seinere, holder han. Med hender som er dekket av blod.

Mari Anne blir lagt på båre og fraktet til Ullevål. Markus kan slippe. Han ber om en serviett av ambulansepersonellet, tørker seg og reiser hjem.

– Resten av dagen gikk greit. Jeg tenke ikke så mye over hva jeg hadde gjort egentlig. Det var bare en selvfølge.

Mari Anne søkte etter sine reddende engler i lokalavisa Eidsvoll Ullensaker Blad, og fikk napp. Tidligere i høst møtte hun både Hege og Markus på Ullevål sykehus.

DETTE GJØR DU PÅ ET ULYKKESSTED:

  • Stopp!
  • Ring 113. Få oversikt over ulykkesstedet, altså hva som har skjedd.
  • Sikre ulykkesstedet ved å sette på nødblink, ta på refleksvest og sette ut varseltrekant.
  • Har personen en stor blødning er det viktig at man trykker på det blødende stedet og hever det over hjertehøyde. Dette vil hjelpe å stoppe blødningen.
  • Det aller viktigste er å sikre frie lufteveier. Legg personen i sideleie og sjekk at personen puster godt. Når man har fått kontroll på pusten, må man ha fokus på skader som truer blodsirkulasjonen. Her kan det hende man må jobbe parallelt, for det nytter ikke å stoppe en blødning hvis en person ikke puster.
  • Sørg for at den skadde ikke er kald. Dette påvirker hele levringsprosessen i kroppen. Ta på den skadde lue, sørg for at personen får noen tepper eller klær under seg, og pakk så inn i tøy.

Les mer om saken hos Romerikes Blad (pluss-sak)

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.