– Der sto du altså, og hånlig la fram den ene bløffen etter den andre om saken vår, til applaus og latter fra salen, skriver to foreldre i et innlegg i iFinnmark.

Det må ha falt kommunelegen, SV-eren, Ap-eren, legeforeningsvaramedlemmet, skribenten, samfunnsdebattanten og pappaen Olav Gunnar Ballo tungt for brystet at vi valgte å fortelle omverdenen om vårt livs mest dramatiske og opprivende hendelse, da vi som foreldre så livet sakte men sikkert ebbe ut av vår lille jente, i februar i år.

Så ille må det ha vært for Ballo at han stadig har trukket fram denne historien, og gjenfortalt den med sedvanlig omtrentlighet.

Sist nå nylig, på et helsemøte som visstnok skulle resultere i brubygging og forsoning.

Det var litt av ei bru han bygde, litt av en forsoning han sto for, han Ballo.

Strengt tatt var det ikke annet enn drittslenging mot Alta, mot politikerne her, postkortaksjonistene og ikke minst mot altaværingene som ikke vet sitt eget beste, som ikke forstår hvor skikkelig bra de har det.

Vi er to av altaværingene som ikke «vet vårt eget beste».

To foreldre som hadde det «skikkelig bra» i februar i år, da vår vesle jente fikk tungt for å puste. Så vanskelig hadde hun for å puste at hun ble først slapp, så trøtt, til slutt helt livløs. At hun pustet var nesten umulig å se.

Hun ble gråbleik i ansiktet, fargeløs i leppene. Det gjør noe med deg når du står der, med ditt eget barn døende i hendene. Vi unner ingen å oppleve dette.

Men det som tydeligvis var verst for Olav Gunnar Ballo var det at vi valgte å fortelle om denne hendelsen, og at vi endatil var så frekke å påstå at et sykehus plassert i Alta ville gjort det raskere å få hjelp. For det er jo bare tull ifølge Ballo.

«Man bruker dette eksempelet som et eksempel på at vi ikke har sykehus i Alta, derfor ble dette barnet så dårlig. Det hadde jo ingenting med sykehus å gjøre i det hele tatt» sa Ballo til menigheten sin i Hammerfest.

Det har han helt rett i, det at vår vesle Mina ble dårlig har ingenting med sykehus å gjøre.

Hun ble dårlig fordi hun hadde fått RS-virus, noe som i ytterste konsekvens kunne ha ført til at hun døde der og da.

Hadde det ikke vært for at vi hadde betapred tilgjengelig, og for at legeskyssbåten kom fra Loppa med lege og forstøverapparat om bord, så hadde vi muligens fortalt en annen historie i dag. En historie der det ikke gikk bra til slutt.

Men det at hun ikke fikk hjelp før etter 3,5 timer har derimot mye med sykehusmangelen i Alta å gjøre.

For med sykehus her ville aldri den kjære legeskyssbåten til Ballo måtte blitt kalt ut. Vi hadde alltids kommet oss over fjorden til Nyvoll, der vi kunne møtt en ventende ambulanse som ville fraktet oss inn til Alta. 3,5 timer inn til Alta sykehus? Langt derifra.

«Hadde du flyttet det sykehuset til Alta så ville ikke det barnet fått noe bedre tilbud», sa Ballo.

Kanskje ikke bedre, men hun hadde fått hjelp mye raskere.

Les hele innlegget hos iFinnmark