4 av 10 slagpasienter som trengte operasjon i halspulsåren, fikk ikke denne behandlingen i tide. Forsker vil derfor innføre en standardundersøkelse med  MR eller CT av både hodet og halsen med en gang pasienter legges inn med hjerneslagsymptomer, ifølge Forskningsmagasinet Gemini.

Det haster når man får drypp eller slag. Det er viktig å søke hjelp umiddelbart, men mange gjør ikke det. Noen ganger går det også for sakte når pasienten kommer i kontakt med helsevesenet.
– Pasientene må få raskere og dermed bedre behandling. Og sykehusene som tar imot dem må endre rutinene sine for å få til dette, mener professor Erney Mattsson ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Mattsson er også Norges representant i Europa i karkirurgi.
Det Mattsson vil er at når en pasient kommer til sykehuset, så skal det tas MR eller CT av både hodet og halsen med en gang.
– Da vil vi umiddelbart se om det finnes en forsnevring på halspulsåra, og vi slipper flere ledd med henvisninger internt på sykehuset. Halspulsåra bør undersøkes innkomstdøgnet.
Et slag som ikke er hjerneblødning kan hovedsakelig skyldes blodpropp til hjernen fra hjertet, hovedpulsåra eller halspulsåra. I 20 prosent av tilfellene skyldes det blodpropp i halspulsåra.
– Det er ikke til å forstå hvorfor vi ikke tar bildet av halsen når pasienten først er til undersøkelse, sier Mattsson.

Når det haster

To millioner hjerneceller dør hvert minutt ved et hjerneslag. Alle slagpasienter skal derfor behandles som øyeblikkelig hjelp, og innlegges akutt – om nødvendig med helikopter. I følge nasjonale retningslinjer skal pasienter som trenger operasjon få det innen to uker.
En studie Erney Mattsson står bak, i samspill med alle sykehus i Norge som opererer forsnevringer på halspulsåra, viser at nærmere 40 prosent av pasientene ikke fikk operativ behandling innen anbefalt tid – som altså er to uker. Mens de ventet på behandling fikk pasienter nye plager som drypp.
Hjerneslag rammer hvert år ca. 12.000 personer i Norge, og er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Risiko for hjerneslag etter drypp har blitt betydelig redusert i de senere år, men fortsatt får en av 30 som har hatt drypp, et hjerneinfarkt innen tre til seks måneder. Risikoen er ofte størst hos de med store forsnevringer i halspulsårene.

Det handler om tid

– Tiden er det viktigste våpenet vi har. Det gjelder helt enkelt å få behandlet drypp og slagpasienter så fort som overhodet mulig. Det gjør vi ikke i dag. Norsk helsevesen følger helt enkelt ikke sine egne retningslinjer. Det skyldes ikke for få leger eller mangel på utstyr. Oppskriften for hurtigere behandling er egentlig enkel, mener Mattsson.
Les mer om saken hos Gemini
Referanser:
Artikkelen som omtaler den nye studien er tilgjengelig på European Journal of Vascular and Endovascular Surgery sine internettsider: Editor’s Choice – The National Norwegian Carotid Study: Time from Symptom Onset to Surgery is too Long, Resulting in Additional Neurological Events
One-Year Risk of Stroke after Transient Ischemic Attack or Minor Stroke