Hopp til hovedinnhold


– Helsepersonell er ikke rustet til å behandle innvandrerpasienter

Norsk helsepersonell mener de vet for lite om kultur når de møter pasienter med innvandrerbakgrunn. Får da pasientene et likeverdig helsetilbud? spør Fagbladet. Artikkelen er levert av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Norge vokser. Det har også ført til at antallet pasienter med innvandrerbakgrunn har økt.

I tillegg utgjør migrasjon en helserisiko i seg selv. Flere forhold, som det å ha opplevd krig, flukt, tap av sosiale relasjoner og å komme til et nytt land, kan øke sårbarheten for sykdom, og det kan påvirke helsa.

I tillegg er enkelte innvandrergrupper disponert for visse sykdommer, som diabetes type 2 og hjertesykdom hos innvandrere fra Sør-Asia.

Så hvordan foregår møtet mellom folk som jobber på sykehus, helsepersonell og pasienter med innvandrerbakgrunn?

Lise-Merete Alpers ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket på hvilket behov for kompetanse helsepersonell har ved pleie og behandling av pasienter med innvandrerbakgrunn.

Studien er gjennomført ved en medisinsk og en psykiatrisk klinikk ved et sykehus i Norge.

Helsepersonell mangler kulturell kompetanse

– Det viste seg at helsepersonellet ved både medisinsk og psykiatrisk avdeling generelt opplevde å ha utilstrekkelig kulturell kompetanse. I tillegg manglet de kompetanse på flere konkrete områder, som for eksempel hva slags sykdoms- og behandlingsfilosofier pasientene med innvandrerbakgrunn hadde, sier Alpers.

Disse kan være ganske annerledes enn vestlig biomedisin, som for eksempel ayurveda, unanimedisin og kinesisk medisin, og kan påvirke måten folk oppfatter sykdom og behandling.

– Helsepersonell opplevde det også vanskelig å samarbeide med tolker som har lite biomedisinsk og samfunnsmessig kunnskap, og som er uforberedt på å tolke ved medisinske undersøkelser eller under behandling, forteller Alpers.

Både helsepersonell selv og tolker var enige om at helsepersonell har for lite kulturell kompetanse. Tolkene syntes derimot stort sett at de selv hadde tilstrekkelig kulturell kompetanse.

Både internasjonal og norsk forskning viser at personer med innvandrerbakgrunn har dårligere helse og større risiko for sykdom sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Alpers har selv mange års yrkeserfaring som intensivsykepleier. Hun har jobbet på et sykehus der en stor andel av befolkningen som sogner til sykehuset, har innvandrerbakgrunn.

– Det er viktig at den kulturelle kompetansen er konkret og er knyttet til praksis, for eksempel relatert til andre behandlingsfilosofier enn den biomedisinske, vurdering av symptomer, kosthold og samarbeid med tolk, understreker forskeren.

Les mer om saken hos Fagbladet