De tok imot 35 skadede ungdommer fra Utøya. Nå hylles lille Ringerike sykehus for behandling i verdensklasse

Enestående innsats som andre sykehus i verden må lære av, fastslår BMJ Quality and Safety, ifølge Aftenposten.

Integrasjonen mellom AMIS og TransMed fikk problemer under aksjonen i regjeringskvartalet, og 29 enheter fra Oslo til Utøya hadde også problemer. På Utøya var det også problemer med sambandet etter hvert. Foto: Mathias Reiherth, Drammens Tidende

22. juli 2011 behandlet Vestre Viken Ringerike sykehus 35 ungdommer fra Utøya i løpet av noen få timer. Syv var så alvorlig skadet at de måtte flys til Ullevål sykehus etter å ha mottatt stabiliserende behandling. Alle 35 overlevde.

Klokken er 17.00, fredag 22. juli 2011. May Janne Botha Pedersen står på kjøkkenet og steker kamskjell. Hun og mannen skal ha gjester til middag.

Det er siste arbeidsdag før ferie, og hun gleder seg til flere dager med sol og varme i Hellas.

Botha Pedersen har TV-en på i bakgrunnen og ser at Regjeringskvartalet er bombet. Hun ringer til ledelsen i Vestre Viken og spør om hun skal komme.

Sykepleieren er taktisk leder ved Ringerike sykehus og regner med at noen pasienter kan bli overført fra Oslo. Ledelsen ber henne ringe til AMK-sentralen. Mens hun snakker med dem, går alarmen om at det skytes på Utøya.

Botha Pedersen forstår at hun må dra stekepannen til side og straks reise til sykehuset. Idet hun forlater hjemmet, kommer nyheten på TV om at en ungdom er skutt.

Botha Pedersen vet allerede at det er mange flere enn én, og at det blir en grusom natt. Men det kan hun ikke fortelle mannen sin.

Beredskapen ved Ringerike sykehus høynes fra gul til rød, og AMK melder: «Mange døde, ellers ingen oversikt.»

Døgnet som krevde alt

Dette er starten på det døgnet som har krevd mest av de ansatte ved sykehuset noensinne. En innsats sykehuset nå får ros av fra BMJ Quality and Safety, et av verdens mest prestisjetunge internasjonale medisinske tidsskrifter.

Tidsskriftet beskriver sykehusets innsats som en «enestående prestasjon» som gir viktig lærdom.

Etter bare en time er May Janne Botha Pedersen på sykehuset. Ved full beredskap blir ansatte ved hele sykehuset involvert.

Klokken 20.30 kommer fem kalde og redde ungdommer inn døren på sykehuset. De første ofrene fra Utøya har ikke så alvorlige fysiske skader, men de har svømt for livet. Klærne de hadde på seg da de hoppet ut i innsjøen, er våte. Helsepersonell har tullet dem inn i tepper.

Deretter kommer de alvorlig skadede i store puljer av gangen. Stillheten i gangen blir avbrutt av hjerteskjærende hulk.

Vakthavende kirurg og sykepleier fra akuttmottaket vurderer tilstanden til de skadede på et eget mottak.

Sykehuset er dimensjonert for å ta imot tre–fire alvorlig skadede pasienter og ti lettere skadede. Denne kvelden skulle det bli mange flere.

En av grunnene til at så mange pasienter ble sendt til Ringerike sykehus, var trafikkorken på E16 mellom Utøya og Oslo.

Politiet stengte veien på grunn av mistanke om en bombe i terroristens bil. Ambulansene kom ikke frem til Drammen, Bærum og Ullevål uten å kjøre flere mil rundt Tyrifjorden. Men strekningen Utøya til Ringerike sykehus var åpen.

Selv om Ringerike er et lokalsykehus, tar de ofte imot alvorlig skadede pasienter – mange fra bilulykker. Året før terrorangrepet gikk traumealarmen 98 ganger, og sykehuset tok imot 120 traumepasienter.

Svarene på hvorfor det gikk så bra

Forsker Aleidis Skard Brandrud ved Vestre Viken har sammen med 15 andre fagfolk studert hvordan Ringerike sykehus håndterte Utøya-terroren. Forskerne stiller spørsmålet:

Hva var årsaken til at den lokale medisinske håndteringen var så bra 22. juli?

På bakgrunn av samtaler med 30 involverte helsemedarbeidere fant forskerne at det var fire avgjørende faktorer for den gode behandlingen:

• At sykehuset hadde gode planer og jevnlig traumetrening.

• At kriseledelsen var kompetent og hadde tillit til de ansatte.

• At sykehuset var knyttet til et profesjonelt nettverk med ambulanser, kommunehelsetjenester og politi.

• At hele nettverket fra Utøya til sykehuset var så trygge og samkjørte at de klarte å improvisere når situasjonen krevde det.

Trener hver måned

Både det medisinske tidsskriftet og deltagere i studien fremhever betydningen av jevnlig traumetrening.

Les mer om saken hos Aftenposten

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.