Hvordan øke overlevelsen til hjertestanspasienter

Et kjapt internettsøk på pit crew CPR eller high quality CPR gir mange treff. Hva innebærer begrepene egentlig? Og hvorfor bør vi merke oss dem?

Fra Pit crew CPR/QCPR-tre ning på SAFER. Foto: SAFER

Av Kjetil Torgeirsen – paramedic og senior fasilitator og Thomas Lindner (MD PhD) medisinsk leder SAFER
Fra Ambulanseforum nr. 4 2017. Ønsker du å abonnere? Sjekk her.

Pit Crew CPR-tanken er ikke ny. Den baserer seg på ideen om at arbeidsoppgaver bør være definert og fordelt på forhånd. Det optimaliserer arbeidet når flere helsearbeidere skal arbeide sammen etter en gitt plan eller algoritme.

Hvor kommer begrepet pit crew fra?

Uttrykket «pit crew CPR» stammer fra sammenligningen med Formel 1-løp når bil og bilfører er inne til pit-stop: Hver person i pit crew-teamet har en helt spesifikk og definert oppgave som er innøvd og perfeksjonert.

Det byttes store, tunge dekk og fylles brannfarlig drivstoff i svimlende tempo. Risikoen for at noe galt skal skje i Formel1-løp er stor, og kan få alvorlige konsekvenser.

Derfor er det viktig at sikkerheten er ivaretatt både for teammedlemmer og for førerne av Formel 1-bilene.

Situasjonen er ganske sammenlignbar med hva vi prøver å få til i akuttmedisinske situasjoner: Kjeder av komplekse oppgaver som bør perfeksjoneres både individuelt og i teamet for best mulig resultat.

High quality CPR er et begrep som er omtalt flere steder. American Heart Association opererer i sin definisjon med fem kriterier. I tillegg har det siden 2010 AHLR-guidelines vært anbefalt å fokusere på å forbedre teamprestasjoner i HLR-situasjoner uten at dette har vært definert mer konkret.

Regionale systemer i USA

Prosjektet The Regional Approach to Cardiovascular Emergencies (RACE) i North Carolina ble etablert i 2003, og har jobbet for å få til et regionalt system med et koordinert behandlingstilbud for pasienter med akutt hjertesykdom.

RACE-prosjektet innebærer kvalitetsforbedringsarbeid i 119 sykehus, for 550 ambulansetjenester og tusenvis av helsepersonell. RACE CARS (Cardiac Arrest Resuscitation System) fokuserer på behandling av prehospital hjertestans.

Prosjektet brer om seg i USA, og har en informativ pdf som er tilgjengelig på nett der de beskriver systemtanken med fokus på AMK-sentralen, akutthjelpere og ambulansetjenesten. Deres definisjon av karakteristika for high quality CPR er mer omfattende og ambisiøs enn den opprinnelige fra American Heart Association. Den er også preget av et mer teambasert fokus:

Kjennetegn på High Quality CPR

  1. Ambulansetjenestens egen HLR.
  2. Minimalt med avbrytelser og kompresjoner underveis. Kompresjoner > 95% av tiden.
  3. Dype nok kompresjoner. (Minst 50 mm på voksen (1/3 AP på barn).
  4. Brystkassa må slippes helt opp etter hver kompresjon.
  5. Riktig fart. (100 til 120/min.)
  6. Roter oppgave hvert andre minutt.
  7. Forkort sjokkpausen ved:
    1. Å ha hendene klare rett over brystkassa mens sjokket gis.
    2. Lad de brillator under pågående kompresjoner.
    3. Fortsett å komprimere umiddelbart etter at sjokket er gitt.
  8. Intuber eller sikre luftvei under pågående HLR.
  9. Sett IV eller IO under pågående HLR.
  10. 10. Koordinering og teamarbeid mellom ambulansepersonell.

(Listen er basert på «High Performance CPR Toolkit» av The Resuscitation Academy.)

Flere overlever

RACE CARS-prosjektet viser til 66 prosent forbedring i total overlevelse etter innføring av pit crew CPR og 51 prosent forbedring i total overlevelse med godt nevrologisk utkomme.

En lignende studie fra Salt Lake, USA – JAHA: Implementation of Pit Crew Approach and Cardiopulmonary Resuscitation Metrics for Out-of-Hospital Cardiac Arrest Improves Patient Survival and Neurological Outcome, viser til 20 prosent økt overlevelse, fra 26 prosent til 46 prosent med god nevrologisk funksjon etter innføring av high quality CPR/ pit crew CPR-konseptet.

Det nye i RACE CARS-konseptet er fokuset på alle ledd i kjeden som redder liv; både lokalsamfunn, AMK-sentraler og operatører, samt ambulansetjenestene. Trening og optimalisering av individuelle ferdigheter og teamferdigheter er det viktigste.

I dag har vi tilgjengelig teknologi som lar oss måle hva som skjer i treningssituasjonen. Teknologien kan brukes både for å forbedre individuelle ferdigheter, og for å se hva som skjer med disse ferdighetene når man jobber flere sammen og gjør flere tiltak samtidig. Helsepersonell har ofte fokus på mange ting, og en del av disse tingene går ut over det vi burde ha hovedfokus på. Dette er kjent for de fleste. Hvilke konsekvenser dette får, er det imidlertid ikke så ofte man reflekterer over.

Ved å gi hver enkelt deltaker i en gjenopplivingssituasjon noen få konkrete arbeidsoppgaver, viser erfaringer fra våre workshops så langt at vi kan få til en oppsiktsvekkende økning i kompresjonstid. Helt opp mot målet beskrevet i RACE CARS’ karakteristikk av high quality CPR.

Hands on tid er trolig det aller mest kritiske punktet for overlevelse.

SAFER-workshopen; Pit crew CPR – HLR og AHLR beyond the guidelines er basert på alle de ovennevnte prinsipper og har som mål å få deltakerne til å reflektere over, samt å trene på, hvordan vi kan forbedre alt dette.

Real øyeåpner

Bakgrunnen for workshopen er at representanter fra SAFER deltok på en workshop under årets IMSH-konferanse i Orlando. Den baserte seg på high quality CPR og pit crew CPR, og var en real øyeåpner. Etter å ha gjennomført en «replika» av workshopen internt, bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å «spre det glade budskap» her hjemme også.

Innholdet ble tilpasset og kvalitetssikret for å samsvare med NRR sine anbefalinger. Tilbakemeldingene er så langt udelt positive fra deltakerne. Hittil i år har vi arrangert fire workshoper for eksternt personell:

    • For AHLR-instruktører ved SuS ambulansetjeneste.
    • På SAFER EMS treningsleir der deltakerne var nasjonale ambulansemesterskapsvinnere fra Norge og Nederland.
    • På SAR-kurs for redningsmenn og sykepleiere med deltakere fra Conoco Philips, Bristow, Lufttransport og 330-skvadronen.
    • På AmbulanseForum 2017.

Under årets Ambulanseforum håpet vi at nøkkelpersonell fra prehospitale tjenester og for AHLR-trening ville delta og formidle prinsippene videre i egen tjeneste. Vi mener at alle som jobber i ambulansetjenesten og er AHLR-utøvere, driver med opplæring, undervisning eller har fag/ systemansvar vil ha stort utbytte av å delta.

Vi på SAFER har et sterkt ønske om også å nå ut til større deler av landet. 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*