Det er andre dag av nasjonalt ambulansemesterskap i regi av EMS Norway, og andre gang et nasjonalt ambulansemesterskap arrangeres. Lagene har vært gjennom et masseskadescenario og EKG-tolkning dagen før.

Les også: Ti tøffe lag på ambulansemesterskapet i 2016

Finn ut: Hvem er egentlig de folka som står bak ambulansemesterskapet? 

Dagen før var det en fellesstart med et masseskadescenario utenfor Ullensaker Rådhus.

Etter en forhåpentligvis ok natt med søvn venter sju ulike oppdrag, samt et foredrag om ultralyd i dag.
Laget fra Helse Nord-Trøndelag har dessverre ikke hatt en god natts søvn.

De fikk problemer med bakdøra på bilen ...

Vi blir med ulike lag på «oppdrag». OsloMet – storbyuniversitetet sitt studentlag får en real pangstart. Eirik Sjøholt Morsund, Brage Målsnes og Marcus Ravneberg får i oppdrag å være i beredskap for politiet. Noe som ofte er forbundet med at lite skjer. Det er definitivt ikke tilfellet her.

Dette oppdraget er basert på en reell hendelse i Trøndelag. De ankommer til en slags lagerhall hvor en politimann med blod i fjeset står med en bjeffende patruljehund utenfor. De spør om området er sikret og trygt nok, og får beskjed om at det er det.

Innover i lageret er det diverse blodspor og blodsøl. Inne har en politikvinne immobilisert en skadet og skrikende mann, som de undersøker mens hun holder den uvillige og svært aggressive pasienten i jerngrep liggende på magen.

Plutselig oppdager politimannen i døråpningen at han er knivstukket og ber ambulansepersonellet om hjelp. Marcus som skal ha ledelsen og overblikk i oppdraget, gjør en primærundersøkelse og avdekker stikkskade både på låret og venstre buk ved topp til tå-undersøkelse.

Plutselig har de en kritisk skadd pasient.

Samtidig kommer gjerningsmannen tilbake til stedet og ender i basketak med en annen politimann. Det ender opp med at gjerningsmannen blir kvalt og får en hjertestans. (Red.anm.: Dette er lagt til det som skjedde på det opprinnelige oppdraget.)

Gutta jobber nå iherdig med tre pasienter, men velger å være to på HLR da den skrikende og aggressive ikke er kritisk skadet. Ved oppkobling viser hjerterytmen asystole.

Etter ti minutter avblåses scenarioet. Dommerne ser blant annet på samhandlingen i laget, og prioriteringene av pasienter – hvem er egentlig mest kritisk?

Marcus, Brage og Erik smiler bredt etter endt oppdrag.

– Dette var god oppvarming! Hva blir neste case?

– Det forventes at teamene raskt klarerer ABCDE (primærundersøkelse) på markør 1, «psykotisk pasient» og beslutter ikke kritisk pasient, stay and play.

Dommerne ser også på oppstart av sårbehandling, utfyllende anamnese, sekundærundersøkelse og topp til tå. Når markør 2, hundeføreren, oppdager stikkskader på seg selv, skal laget raskt klarere ABCDE.

Det forventes at laget beslutter at pasienten er kritisk, og at det er en load and go-situasjon, at de utfører god sekundærundersøkelse, topp til tå hvor de da finner stikkskade i mave (posisjon forenlig med perforering av milt og tarm), at de vurderer TXA og gir sårbehandling.

De bør også kontakte ytterligere ressurser og velge destinasjon traumesenter. Når markør 3, «gjerningsmannen», kommer tilbake for å utøve livstruende vold og blir uskadeliggjort av politiet, forventes det at teamet opprettholder fokus på markør 2, politimannen, som i denne casen er den eneste som er i behov av transport til traumesenter for karkirurgi.

Dette til tross for at de nå har fått en hjertestans som krever AHLR på dukke tilgjengelig. Teamene må utføre livreddende behandling på både markør 2 og 3, mens markør 1 må vente.

Transportvalg/utførelse for politimannen som er i behov for kirurgisk intervensjon gir positiv score.

Så bærer det rett til neste «oppdrag». Det får beskjed om at det er en drukning. En eldre mann har hjertestans. Et hjertelungeredningsoppdrag er alltid forventet i en slik konkurranse.

Men hva feiler det egentlig pasienten? Hvorfor har han hjertestans?

Laget fra OsloMet har en systematisk gjenoppliving. Dette har de definitivt trent masse på. De sjekker også temperaturen i øret og finner ut at mannen har en kroppstemperatur på 27 grader.

Altså er det snakk om en hjertestans som trolig skyldes hypotermi.

Skal man gi medisiner da? Det er det ulike retningslinjer på i helseforetakene, men i de internasjonale retningslinjene gis ikke medisiner når pasienten er alvorlig nedkjølt.

Ingvild Tjelmeland, som leder Norsk hjertestansregister i Nakos (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin), står hele dagen på denne posten.

Hun er interessert i å se hvordan HLR utføres av lagene, og har følgende generelle funn:

De fleste lagene komprimerer for grunt. De lagene som følger metronomen som er satt til 100 vil fort få en for lav komprimeringshastighet. Metronomen burde vært satt til 110. Alle lagene ventilerer for kraftig når maske-bag eller iGel er tatt i bruk.

De bør ha et lettere trykk på bagen, det er uheldig å gi for mye luft. Både på grunn av fare for aspirasjon, samt at det gir dårligere sirkulasjon på grunn av trykket i thorax.

Ventilerer og komprimerer man samtidig risikerer man også å få et barotraume.

– Lagene skal evalueres på utførelsen av AHLR som beskrevet i dommerskjemaet. Lærdal fasiliterer og vurderer de tekniske ferdighetene. Det forventes at lagene har gode tekniske ferdigheter.

Et av hovedmoment for casen er klargjøring og forflytning for transport inn til traumesenter, hvor lagene skal benytte hjertekompresjonsmaskin. I AHLR-grunnlaget finner vi differensialdiagnosene 4H og 4T, i denne casen blir erkjennelsen av at det er hypotermiutløst stans grunnlag for positiv score.

Her benytter man både objektive momenter i dommersskjemaet, men også de subjektive punktene i skjemaet, lagsamarbeid og ledelse scores.

Der OsloMet fant fram øretermometeret og høstet poeng for det, så kom laget fra Helse Stavanger i gang med mekaniske brystkompresjoner, slik at de kunne frakte pasienten til sykehuset i ambulansen, og høstet poeng for det

Ambulanseforum blir med Helse Stavangers lag videre på en amputasjonsskade. En mann har fått amputert av foten ved ankelen, og det pumper ut blod fra en svært livaktig dukke i det laget ankommer.
Prometheus Medical Nordic fasiliterer denne posten.

Hege Ree Årstad har pasientansvaret, Odd Arve Næss  og Christoffer Havnen følger hennes instrukser.
Christoffer hiver seg aller først på med press på amputasjonen for å stoppe blødningen, før han og Odd Arne setter turnike på.

Samtidig sjekker Hege ABCDE. Da dette hovedsakelig er et C-problem handler det om load and go og «pasienten» kommer forholdsvis raskt på båra og blir lagt i traumesideleie.

Traneksamsyre blir nevnt blant annet.

Mange av lagene gir uttrykk for at dette var en morsom kasuistikk som de syntes at de mestret godt.

– Dette mesterskapet var utrolig gøy å være med på. Jeg tror jeg kan si på vegne av alle oss på Stavanger-laget at dette er det kjekkeste og beste vi har deltatt på innen øvelse/casetrening/tester. Det var ganske innholdsrike caser, og noe var overkill av og til, men det var utrolig spennende og lærerikt da vi fikk teste oss til ytterpunktene av hva som er mulig.

Så oppsummert fra laget vårt - fantastisk opplevelse, vi er glade for at vi har fått med oss dette, sier Odd Arve Næss som er opplæringskoordinator på Strand ambulanse i Helse Stavanger.

– Vi vil kjempe for en plass ved neste mesterskap!

– Dette oppdraget handler om å få oversikt raskt og tenke sikkerhet. Man utfører en primærundersøkelse og gjør strakstiltak. Dette er en kritisk pasient.

Man stopper blødning og bruker arbeidskollega til å flytte trucken, gir pasienten traneksamsyre (Cyklokapron), beslutter evakuering og håndterer amputat korrekt. Lagene skal kjøre hurtig til sykehus eller be om luftambulanse.

Neste oppdrag.

Oslo universitetssykehus sitt lag fra Lørenskog kom på andreplass for to år siden i det nasjonale mesterskapet.

– Bil mot motorsykkel, da vet vi hvem som vinner, sier Magnus Wethal, som siden den gang har begynt som redningsmann i Norsk Luftambulanses base i Tromsø.

Men da de kommer til stedet finner de en bil godt plassert i grøfta. Der er det to døde og en som er skadd inni.

Bilen vant visst ikke likevel.

Joakim Rix får ansvaret for pasientundersøkelse og behandling av pasienten i bilen, og får funn på abdomen når han palperer.

I og med at det er to døde i bilen, kan det fort dreie seg om en indre blødning. Hvilken side er vond? Er det sivblødning i lever eller milt?

På veien ligger en motorsyklist. Ole-Petter Gjerdrum gjør primærundersøkelse og finner at pasienten har et alvorlig B-problem. Han trykkavlaster pneumotoraksen, og pasienten kommer seg enn så lenge. De lagene som ikke utfører dette tiltaket får etter hvert en død pasient.

Etter fire minutter får laget beskjed om at det også befinner seg en pasient langt nede i grøfta  - det var visst en passasjer til på motorsykkelen. Magnus får denne pasienten.

Nå er laget spredt på alle kanter: Joakim med en pasient sittende i ambulansen, Ole-Petter med en motorsyklist liggende på bakken, og Magnus med en pasient langt nede i grøfta. De prøver å holde kommunikasjonen seg i mellom som best de kan.

Øystein Walaker, som har vært med å utforme kasuistikken, står på posten. Han informerer hvert lag i etterkant at det ikke er meningen at de skal komme helt i mål på dette oppdraget. Litt av poenget er å teste hvordan lagets gruppedynamikk blir når de havner på hver sin kant. Klarer de fremdeles å opprettholder kommunikasjonen i laget?

– I etterkant av kasuistikken skulle vi gjerne ønsket at flere avdekket trykkpneumothoraksen i primærundersøkelsen og  trykkavlastet motorsyklisten, oppsummerer han

– Casens hovedfokus er lagets ledelseskapasitet og evne til å kommunisere under svært vanskelige forhold med manglende ressurstilgang. Dommerne skal vektlegge evnen til å gjøre prioriteringsvalg, kartlegging av og ønske om ytterligere ressurser og evnen til selvstendige handlingsvalg for hvert lagmedlems respektive pasienter.

Dommerne ser også på hvert lagmedlems evne til å bruke medisinskteknisk utstyr som man til vanlig ikke benytter i det daglige: I denne casen vil man måtte bruke klinikk, ta manuelt blodtrykk, reserve-O2, fordele ressursene seg i mellom med tanke på hvordan man oppfatter behovet og raskt omstille seg med ytterligere en pasient (passasjer mc).

Dommerne ser også etter prioriteringsrekkefølgen av pasienten.

MC-føreren har et B-problem og vil dø uten trykkavlastning, og bør ha førsteprioritet. Bilpassasjeren i baksetet har et C-problem med leverblødning på grunn av feilplassert belte, og passasjeren på MC-en har bekkenfraktur og et C-problem.

De to siste sidestilles i prioriteringsrekkefølge, og har prioritet 2.

Sykehuset Østfolds lag har fått vite at en mann er funnet nedenfor en trapp. Innringer tror han har falt ned trappa. Laget kommer fra Halden stasjon og består av  Marius Bjørndalen, Kent Erik Voløgård og Tore Wennevold.

De ankommer stedet, og finner en mann i en stol som svarer med enstavelsesord.

Noen av lagene kjenner igjen markøren som ordføreren i Ullensaker, Tom Staahle, som ønsket velkommen til konkurransen i går. Nå er ikke alt like bra.

Les også hos Norsk Luftambulanse: Ordføreren stilte opp i ambulanse-NM

Laget til Sykehuset Østfold gjør primærundersøkelse og får funn på D. Dermed begynner de en FAST-undersøkelse, og finner at det er svært lite liv i høyre del av ordføreren. De finner ikke noe særlig med skader på hodet hans.

I stedet for å gjøre diverse undersøkelser på stedet er de raske til å hente båra og få ordføreren inn i ambulansen for å gjøre videre undersøkelser der på vei til sykehuset. Er det hjerneslag teller hvert minutt.

Maren Ranhoff Hov, som har tatt doktorgrad på prehospital hjerneslagbehandling med oppstart av hjerneslagambulansen i Østfold, sitter og observerer lagene hele dagen.

Hun har vært med å utforme casen. Hun forteller følgende om bakgrunnen for casen.

– Ønsket var å gi et utkall som ikke indikerte noe om hjerneslag, for å se om lagene setter fokus på akutt nevrologi i uklare situasjoner:

Om de kan omstille seg fra traume til hjerne. Det blir dumt med traumeteam og nakkekrager, fordi da roter man bort pasientens tid. Forhåndsvarsling til sykehuset er viktig for å få rask behandling inne.

Hun blir glad når lagene velger load and go, at de melder inn funn på nevrologi, samt tidspunktet for symptomdebut.

– Nesten alle lagene har tatt at det handlet om nevrologi, ikke traume, og noen av lagene har vært brilliante. Her er det viktig med fokus på god ledelse, og ta heller én god nevrologisk undersøkelse enn to dårlige. Det er inspirerende å se hvor flinke mange av lagene er. Det er viktig med kompetansefokus i ambulansetjenesten!

– En varslet fallulykke kan også være hjerneslag. Ved store nevrologisk utfall skal man vurdere hvilket sykehus man sender pasienten til, bør man konferere en ekstra gang med AMK/vakthavende nevrolog?

Her er hvert minutt tellende. Skal man be om støtte fra luftambulansetjenesten ved store avstander til sykehus? Trombolysealarm må utløses på mottagende sykehus.

Det bør skille et godt team fra et mindre godt team om man klarer omstillingen fra traumeundersøkelse til rask avklaring og fokus på klinisk nevrologisk vurdering før transport.

Alle elementer utover dette (EKG, blodtrykk etc.) er tidstyver og bør avvikles for å spare tid, og skal ikke utføres før under transport.

Utløses traumealarm på sykehuset vil dette ta mye verdifull tid for pasienten og forsinke trombolysebehandling, som i konsekvens kan bety at man ikke har effekt av behandling eller ikke kan få behandling på grunn av at man er utenfor tidsvinduet.

Et av casens momenter vil være at man ikke gir poeng der tiltak i sekundærundersøkelsen blir tidstyver i forhold til rask oppstart av transport av pasient til definitiv behandling.

Det vil også være naturlig å gi lav subjektiv poengsum hos de lagene som prioriterer tiltak som fører til tidstap.

På Jessheim er det hus som ryker skikkelig hele dagen. Brannmannskaper er plassert der for å hjelpe til med casen. De kommer løpende ut med en babydukke fra det brennende huset, og gir det til «mor».

«Barnet» er bevisstløst.Den hysteriske moren ønsker å ta vare på barnet selv. Hvordan handler lagene?

St. Olavs hospital fordeler oppgavene på å behandle barnet og ivareta mor. Barnet blir etter hvert tatt med inn i ambulansen og behandlet der på vei til sykehuset.

– Teamene skal raskt kunne få kontroll på barnet, gjøre primærundersøkelse og rette tiltak mot funn. Pårørende er en begrensende faktor i den initiale fasen med irrasjonell adferd.

Det forventes at teamene løser dette ved kommunikasjon og/eller «makt».

De skal ta kontroll over barnet og starte undersøkelse og behandling. Behandlingen knytter seg til luftveishåndtering og ivaretagelse av første og andregrads brannskader som i dette tilfellet er cirka 12 prosent av kroppen.

Tvisten i denne kasuistikken er at de ikke bare bedømmes i tiltak og behandling av barnet, men også den omsorg og emosjonelle førstehjelp som gis til pårørende. Det er en egen dommer for psykiatribedømmingen.

Dommerne på stedet sin kommentar er at lagenes empatievne overfor moren har vært varierende.

Dagen har gått opp i røyk, og Horten «Girlpower» sitt siste oppdrag er en teamoppgave. De skal gjennom en hinderløye med backboard, hvor de to som fører backboardet ikke ser.

De skal velge en lagleder som skal veilede dem gjennom løypa plassert i en lift 15 meter over bakken.

Ved tre punkter på ruta skal lagmedlemmet som holder backboardet bakerst svare på kunnskapsspørsmål.

Christine Bakken får oppgaven med å lede laget i liften. Lise Lotte Svendsen skal svare på kunnskapsspørsmålene, og Christina Erichsrud går foran og holder backboardet.

Alle tre blir påmontert et strømbånd. Leder Christine de to andre slik at de kommer bort i tauet på hver side av løypa så får de strøm.

Svarer Lise Lotte feil, så får også alle strøm. Og de mister også poeng i begge tilfeller.

Jentene hater tanken på å få strømstøt, så Christine gjør sitt beste for at de to andre ikke skal komme borti tauene. De tar et skritt av gangen. Likevel kommer de borti to ganger underveis.

Lise Lotte svarer riktig på alle spørsmålene ved første forsøk, og hver gang får hun høylytt ros av Christine oppi liften: «Jeg elsker deg Lise Lotte! Hele Jessheim kan høre det!»

– Teamoppgaven skal gi ett innblikk i lagenes evne til å kommunisere, lede og bli ledet i en enkel løype med stressmomenter som synstap og «faren» for strømstøt.

I tillegg skal laget besvare faglige spørsmål under tidspress, hvor de vet at feil svar vil påføre laget minuspoeng. Momentene er godt egnet til å gi en forståelse av lagenes robusthet, ledelsesevne, kommunikasjonsevne og til en viss grad fagkompetanse.

Et av målene med casene er at lagene skal oppleve noe annet; en case som lar de slippe ned skuldrene, gi et pusterom og masse humor!

Ved siden av de sju oppdragene i dag var lagene gjennom en lærestasjon i ultralyd.