Når det piper i nødtelefonen

Hvis du ringer 113, har personen du får snakke med, en livsviktig mappe på 94 trykte sider foran seg. Den har Eirin Ellensen tatt doktorgrad på, forteller Sykepleien.

Illustrasjonsfoto (AMK i Bergen). Foto: Live Oftedahl

I dette øyeblikk er det noen som ringer 113. I den andre enden befinner det seg en AMK-sentral, og den som tar telefonen, er antagelig en sykepleier.

Operatørene på Norges 16 AMK-sentraler vet aldri hva eller hvem som venter: En desperat mor med en bevisstløs baby. En ruset og redd narkoman, som lurer på hva kompisen har fått i seg. En fly forbanna og forvirret gjenganger. Akutt nød, ulykker, tulletelefoner og tvangsforestillinger.

Arbeidshverdagen består ofte i å takle andres kaos og fortvilelse. Det må gjøres raskt og riktig.

Operatøren har gjerne tre–fire dataskjermer foran seg og har direkte kontakt med ambulansetjeneste, detaljerte kart og oppslagsverk, journalsystem og aksjonslogg. AMIS (Akuttmedisinsk informasjonssystem) er det sentrale IT-verktøyet.

Arbeidsmiljøet er heldigitalt. Det vil si, på bordet ligger det også en ringmappe med helt analoge, relativt tettskrevne ark. Dette er “Norsk indeks for medisinsk nødhjelp”, også kalt Indeks.

Verktøyet skal hjelpe AMK-operatørene å ta riktige og raske beslutninger i nødssituasjoner, med detaljerte prosedyrer for alt fra fødsler til forgiftning, fra dyrebitt til dykkerulykker.

Viktig verktøy

– Indeks er utvilsomt et godt verktøy, selv om jeg ikke kan se noen fordeler av at det fremdeles er på papir, sier Eirin Ellensen.

10. august forsvarte legen sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Temaet var hvordan nødsamtaler fra pasienter, pårørende og publikum håndteres, med særlig vekt på bruken av Indeks.

Indeks har vært i bruk på norske AMK-sentraler siden 1994. Det er oversatt til flere språk, og tilpassete versjoner er tatt i bruk i en rekke europeiske land.

Når en fjerde, revidert utgave på norsk i disse dager ferdigstilles, er det nok en gang på papir.

– Da jeg begynte på dette prosjektet i 2010, fikk jeg høre at det var bortkastet arbeid siden en digital versjon var like rundt hjørnet, ler Ellensen, sju år senere.

Digitale fordeler

De siste årene har Helsedirektoratet hatt ansvaret for det faglige innholdet i Indeks.

Da den siste revisjonen var ute til høring, ble direktoratet oppfordret av Den norske legeforening til å sørge for at det ble utviklet en elektronisk versjon med integrasjon i journal- og pasientadministrative systemer.

– Jeg mener en digitalisering vil gjøre Indeks både tryggere, raskere og mer presis, sier Ellensen.

– Du vil kunne integrere det med eksisterende systemer, hente ut data om selve bruken og lettere se hva som kan forbedres.

Mye brukt

Hvor godt Indeks fungerer i praksis og hvor effektivt og presist det er som verktøy, er uklart.

– Det har vi visst utrolig lite om til nå, og det aller viktigste funnet mitt er nok at Indeks faktisk brukes, forteller Ellensen.

En del av avhandlingen hennes består av en spørreundersøkelse sendt ut til operatører ved samtlige norske AMK-sentraler. Over 75 prosent oppga at de brukte Indeks ofte. En gjennomgang av lydlogger viste enda høyere bruk.

Les mer om saken hos Sykepleien

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*