Har analysert symptomer hos voksne septiske pasienter

De eksisterende screeningverktøyene for sepsis bygger på vitalparametre, noe som bare forekommer hos en tredjedel av pasienter med alvorlige infeksjoner. Det finnes derfor et behov for å inkludere andre variabler enn vitalparametre for å identifisere sepsis, skriver Ulrika Wallgren og Lisa Kurland i den svenske Läkartidningen.

Svensk ambulanse fra Vestre Gøtaland. Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

Les også: Fokus på sepsis – skjult seriemorder

Diskusjon: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling

Mer: Sepsis hos eldre kan bli oversett

De to analyserte presentasjonen av symptomer hos 439 voksne septiske pasienter i ambulansetjenesten.

Samtlige pasienter hadde en utskrivningsdiagnose forenlig med sepsis ifølge ICD-10. Først ble det gjort en innholdsanalyse av ambulansjournaler (n = 80) for septiske pasienter som ble transportert til Sødersjukhuset i 2012 for å identifisere nøkkelord relatert til symtompresentasjon. Deretter ble nøkkelordene kvantifisert blant 359 av de totalt 403 septiske pasienter som kom inn til Sødersjukhusets akuttmottak med ambulanse i 2013.

Ekslusjonsgrunner var eksempelvis manglende ambulanse-/akuttjournal og transporter av pasienter som allerede var vurdert og behandlet på et annet akuttsykehus. Videre ble nøkkelordene sammenlignet med mortaliteten på sykehuset. Den totale sykehusmortaliteten i dette utvalget fra 2013 var på 26,2 prosent.

De vanligst forekommande nøkkelordene relaterte til septiske pasienters symtomer var: unormal temperatur (64,1 prosent, hvorav feber 58,5 prosent), smerte (38,4 prosent), akutt forandret bevissthetsgrad (38,2 prosent), slapphet (35,1 prosent), pustebesvær (30,4 prosent), energiløshet (26,2 prosent) og gastrointestinale symptomer (24,0 prosent).

Den høyeste sykehusmortaliteten på 80 prosent ble observert blant pasienter med dokumentert hypotermi.

Andre nøkkelord assosiert med høy mortalitet var reduserte urinvolumer, redusert inntak av føde/drikke/medisiner, akutt forandret bevissthetsgrad og dokumentert pustebesvær.

Feber og frostrier var vanligere hos overlevende enn hos pasienter som avled under sykehusoppholdet.

Pasienter som avled hadde en høyere prevalens av dokumentert hypotermi, akutt forandret bevissthetgrad, pustebesvær og forminsket urinvolum i ambulansen sammenlignet med overlevende.

Oppsummert var en del nøkkelord vanlige, så det var vanskelig å finne et mønster. Noen symptompresentasjoner var assosiert med høy sykehusmortalitet.

Forfatterne tror at nøkkelord relatert til symptompresentasjon kan integreres i framtidige screeningverktøy for å forbedre identifiseringen av sepsis, og også for å identifisere høyrisikoindivider.

Først må imidlertid spesifisiteten til disse nøkkelordene studeres.

Les mer om saken hos Läkartidningen

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*