Første ambulanseenhet etter selvmordsbomberen Manchester: Møtt av grufulle syn

Trebarnsfar Paddy Ennis (38) i North West Ambulance Service i Manchester var første helsepersonell på åstedet etter terrorangrepet ved Manchester Arena sist mandag kveld som krevde 22 menneskeliv, skriver Dagbladet.

I et eksklusivt intervju med The Mail on Sunday forteller han om grufullhetene som møtte ham.

Ennis sier han hørte «skrik fra alle retninger» da han kom inn i en foaje full av døde og døende, deriblant barn.

Ambulansearbeideren forteller om hvordan han måtte bekjempe sine instinkter og ignorere skadde som skrek og tryglet om hjelp.

Som akuttmedisiner i en katastrofesituasjon må prinsippet være «la de som skriker ligge». Da vet man at de har klare luftveier og kan puste på egenhånd.

– De som var stille, var min første prioritet. Mange var det dessverre umulig å redde, sier en tydelig beveget Paddy Ennis til den britiske storavisa.

Fryktet det verste

I frykt for flere bomber, var Ennis og to av hans kolleger som ankom åstedet litt senere enn ham, de eneste hjelpearbeiderne som ble sendt inn i området hvor bomben hadde detonert.

Da meldingene kom om «Manchester Arena» og «eksplosjon» hoppet Ennis inn i ambulansebilen og kjørte bak en politibil til arenaen, litt over en kilometer unna.

Ennis forteller at han ble ledet av politiet til ei gruppe på fire eller fem personer som var tydelig skadet. De sa at de trodde de hadde blitt skutt eller det var en eksplosjon, og deres skader var i samsvar med dette.

Ennis innrømmer at han ikke hadde anelse om hva han gikk inn i.

– Jeg beroliget de menneskene jeg så med at jeg eller mine kolleger ville komme tilbake til dem. Da jeg gikk lenger mot bygningsinngangen, ble jeg møtt av folk som satt. De hadde mer alvorlige skader, men utrolig nok hadde de klart å komme seg ned dit, trolig på ren adrenalin.

Ennis merket seg at jo nærmere han kom arenaen, jo mer alvorlige var skadene til ofrene. Han begynte å frykte det verste.

Han skryter av forbipasserende som strømmet til i stort antall for å hjelpe de skadde.

– Surrealistisk

Først da Ennis gikk inn der hvor bomben hadde gått av, skjønte han virkelig hva han sto overfor.

– Det var surrealistisk. Jeg er en erfaren ambulansearbeider og vi trener for denne typen situasjoner, men jeg tror ikke at du noen gang kan være forberedt på å se noe slikt. Jeg følte meg ikke forberedt på det jeg så da jeg gikk inn der – bare omfanget av det var overveldende, sier Ennis og fortsetter:

– Folk hadde sett meg og de ønsket åpenbart hjelp. Det var folk som skrek i smerte og i frykt. Men du må ignorere dem fordi hvis de skriker, er luftveiene åpne og du vet at de kan puste, selv om de hadde forferdelige skader. Den første prioriteten var de stille pasientene, og min første vurdering var at det var rundt ti personer som ikke beveget seg, men det endret seg etter hvert som tida gikk.

Ennis forsøker nå å komme seg til hektene med kona Lucy og deres tre sønner Sol (15), Zac (9) og Sam (5). Han er fremdeles sterkt preget etter de grufulle inntrykkene som møtte ham mandag kveld.

22 drept og over 100 skadd

22 ble drept og over 100 personer skadd i terrorangrepet ved Manchester Arena. Mange av dem var svært unge. Tilstanden er fortsatt kritisk for flere av de skadde.

Les mer om saken hos Dagbladet

Print Friendly

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*