Hva er beste førstehjelp for en skadet og nedkjølt kropp? En fjellmedisinsk forskningsdugnad pågår nå for å finne svaret. I dag finnes det nemlig ingen beste praksis for håndtering av denne typen pasienter, skriver forskningsmagasinet Gemini.
 

Å være nedkjølt er farlig for kroppen, både på grunn av forfrysnings-risiko og fordi en kald kropp blør mer enn normalt, for å nevne noe. Samtidig har en nedkjølt kropp dårligere prognoser for overlevelse og rehabilitering.
Derfor er såkalt prehospital isolasjonshåndtering, altså det som skjer mellom at en person er funnet nedkjølt og skadet og pasienten er kommet til sykehuset, svært viktig.
– Det vi vet at denne perioden er avgjørende for pasientens videre prognoser og eventuell overlevelse. Men vi vet enda ikke hva som er beste behandling, forteller fysiolog og SINTEF-forsker Øystein Wiggen, som deltar i den fjellmedisinske forskningsgruppa.
– Ny kunnskap om dette kan altså få livreddende betydning for pasienter som er utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker, eller fall på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, sier fysiologen.

Ulik praksis

I dag er det ulik praksis på sykehusene, og de ulike redningsgruppene når det gjelder hypotermi. Mye av behandlingen er basert på det man har gjort før og det man tror er det beste. Med andre ord avhenger den aller første og svært viktige behandlingen en nedkjølt person får, av den enkelte legens praksis på området.
Overlege og akuttmedisiner Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssykehus er den som har tatt initiativet til den fjellmedisinske forskningsgruppa, og som har fått temaet inn på legestudiet i Bergen. Thomassen har bred erfaring fra alpint redningsarbeid, blant annet fra luftambulansen. Han har sett de ulike behandlingsformene på nært hold, og nå leder han altså arbeidet med å finne en beste praksis.
– Det vi undersøker i første omgang, er forskjellen i to ulike metoder for å pakke inn nedkjølte pasienter, forklarer Thomassen. Begge metodene er i bruk i Norge.
I tillegg har forskerne gjort forsøk med aktiv oppvarming ved hjelp av et kjemisk varmeteppe.

Med vinteren som laboratorium

Forsøkene har foregått på vinterstid i fjellheimen i Hemsedal, i regi av Helse Bergen. Og selv om man kanskje ikke skulle tro det, har det vært venteliste for å bli forsøksperson i hypotermiens tjeneste.
Den første metoden som forskerne har gjort forsøk og målinger på,  går på å klippe av alt vått tøy, kle på pasienten tørt, og deretter legge pasienten – eller retter sagt forsøkspersonene i isolerende og vindtett innpakning.
I den andre metoden beholdes det våte tøyet på, men pasienten pakkes i stedet inn i et damptett materiale før han eller hun legges i isolerende og vindtett innpakking.
Andre forsøkspersoner var mer heldige og fikk kjenne på oppvarming av et kjemisk varmeteppe etter nedkjøling.
– Nå har vi dokumentert effekten av de ulike metodene. Men analysene fra forsøkene er enda ikke klare, så det er for tidlig å komme med en oppsummering. Vi har en hypotese om at det beste er å fjerne vått tøy fra pasienten, sier akuttmedisineren.
Les mer om saken hos Gemini