Hopp til hovedinnhold


Ivar opererer krigsskadde mennesker hver dag

Ivar Austlid fra Kjerrgarden jobber som anestesilege og arbeider for tiden i en operasjonsstue i Kodok, i Sør-Sudan, skriver Askøyværingen.
Landet er et av mange i Øst-Afrika hvor befolkningen står overfor den største humanitære krisen siden 1945. Langvarig tørke og konflikter gjør at omtrent 20 millioner mennesker i området er truet av hungersnød.
Selv om han ikke jobber direkte med det humanitære arbeidet ute blant sivilbefolkningen, merker de underernæringen også inne i operasjonssalen.
– Vi ser for det meste krigsskader fra både skudd og eksplosjoner, så vårt fokus er litt annerledes. Men vi ser at mange som kommer inn er underernært, sier Austlid og forklarer:
– Dersom man blir skutt og får et sår i beinet skal huden, musklene og skjelettet gro. Da trenger man et godt immunsystem, høy blodprosent, mineraler, proteiner og mye energi. Vi ser generelt sett at hemoglobinet i blodet er for lavt og at immunforsvaret er dårlig.

Reisevant

Austlid forteller at dette er den åttende lignende turen han legger bak seg. Den erfarne anestesilegen har jobbet mye med akuttmedisin, og har blant annet ti års erfaring som overlege fra luftambulansen.
I dag jobber han for Sjøforsvaret hvor han underviser sanitetspersonell, er ansvarlig anestesilege ved Privathospitalet i Bergen.
I perioder reiser han for å arbeide med Røde Kors.
– Barna mine er blitt såpass store nå at jeg har mulighet til å reise mer, sier Austlid.

Meningsfylte operasjoner

Han har selv spurt seg hvorfor han reiser ut og forklarer at arbeidet han gjør blant annet i Sør-Sudan er veldig meningsfylt.
– Her nede er det mer primitivt og arbeidet vi gjør er ikke bare livreddende for mennesket vi har foran oss. Om vi får pasienten hjem igjen vil vi redde en forsørger, og dermed en hel familie. Det gjør hver eneste operasjon veldig meningsfylt, konkluderer Austlid.
– Samtidig er det jo veldig spennende å både reise og kunne bruke den høyteknologiske erfaringen under primitive forhold. Min oppgave er å holde pasientene i live før, under og etter operasjonene, oppsummerer han raskt.
Samtidig tror han at ved å reise og arbeide som han gjør får han et annerledes innblikk i samfunnet.
– Her er vi rett i hjertet av Sør-Sudan. Vi har med oss lokale folk som snakker språket og arbeider tett på lokalsamfunnet. Det gir en helt annen opplevelse enn å reise hit som turist, forklarer Austlid.

Må ha god støtte

Å dra ut og arbeide på samme måte som Austlid har gjort tror han ikke er for alle, men dersom man har lyst er det ikke noe grunn til å holde tilbake.
– Det viktigste er at det ikke kun kan være du selv som har lyst. Det må være støtte fra alle de du er glad i, sier Austlid og viser spesielt til jentene sine.
– Jeg hadde ikke klart dette uten støtten fra de jeg er glad i hjemme. Det hadde blitt for tøft. Når de sier at de er stolt over arbeidet jeg gjør gir det ekstra styrke, konkluderer han.
Samtidig tror han det er viktig å være en positiv person man kan omgås med. Uansett om man bor i en stråhytte eller i en lugar på et krigsskip.
– Om du ikke kan tenke deg å bo tett på andre, fremmede mennesker en måneds tid blir det vanskelig, fortsetter han.
Med alt annet satt til side tror Austlid noe av det viktigste han har lært er å sette pris på øyeblikkene og ikke bli oppslukt av det materialistiske. Til og med trivialiteter som det å kunne trekke ned etter han har vært på toalettet og sove i en myk seng har han begynt å sette høyere enn før. Men det stopper han ikke fra å reise ut på neste oppdrag, til neste land, til neste operasjonsstue.
Les mer om saken hos Askøyværingen