Lysmiljøet på intensiven påvirker hvordan pasientene har det - også et år etter avsluttet sykehusinnleggelse, viser ny forskning. Med døgntilpasset belysning for også pasienter som knapt er ved bevissthet bedre helse, skriver Sahlgrenska akademin.
– Det er kjempeviktig med normal døgnrytme og lyset er den miljøfaktoren som påvirker mest, sier Marie Engwall, doktorgradsstudent i behandlingsvitenskap og helse ved Sahlgrenska akademin og universitetsadjunkt på Högskolan i Borås, med bakgrunn som ambulanse- og intensivsykepleier.
Hennes forskning handler om svært syke eller skadde pasienter som tas inn for intensivbehandling, innledningsvis ofte med nedsatt bevissthet og i et sykehusmiljø der undersøkelser og behandlinger må foregå døgnet rundt.
Mange pasienter blir forvirret og døgnville, og det er er her lyset kommer inn. Som motvekt til den tradisjonelle intensivavdelingen med lave lysnivåer på dagtid og netter der belysningen slås av og på, skapes et eksperimentelt miljø med såkalte syklisk lys som skifter i løpet av døgnet i fjorten ulike lysscener.
Beroligende funksjon
Om morgenen starter man med et svakt og rødaktig lys som ved åttetiden går over i et sterkt og blått lys som minner om dagslys. Midt på dagen senkes styrken litt, og høynes så igjen på ettermiddagen.
På kvelden er lyset igjen svakere og varmere fra gulvlistene. Alt for å etterlikne det naturlige lyset i løpet av et døgn.
– Pasientene var veldig fornøyde med lysmiljøet. Det hadde en beroligende effekt og hjalp til med å støtte døgnrytmen. Tidligere forskning viser at det er veldig viktig med en stabil døgnrytme for hormonnivåer og andre fysiologiske funksjoner i kroppen, sier Marie Engwall.
Enkeltundersøkelsen som ble gjort et halvt år etter utskrivelsen ga ikke et entydig svar på om pasientene kom seg bedre. Engwall beskriver denne tiden som en skjør periode for mange. Etter ytterligere et halvår var det annerledes når til sammen hundre pasienter ble spurt om fysisk og psykisk helse, matlyst og søvn.
Signifikant bedre
– Pasienter som ble behandlet i vårt eksperimentrom viste signifikant bedre selvopplevd forbedring etter 12 måneder sammenlignet med pasienter i kontrollgruppen. Jeg påstår ikke at alt henger sammen med lyset, men her finner man en indikasjon og et tydelig funn å jobbe videre med, sier Marie Engwall.
Les hele saken hos Sahlgrenska Akademin