I dag har vi mer enn 60 sykehus med akuttkirurgi. Det kan vi ikke ha lenger, og jeg skal forklare hvorfor, skriver Inge Glambek, seksjonsoverlege generell kirurgi, Haraldsplass Diakonale sykehus og leder Norsk kirurgisk forening i Bergens Tidende.
Mange norske sykehus må nå legge ned sin akuttkirurgiske funksjon. Dette er det forståelig nok vanskelig å akseptere for et lokalsamfunn som i alle år har følt på tryggheten det er å ha et slikt sykehus i nærheten. I dag har vi litt mer enn 60 sykehus med akuttkirurgisk funksjon. Det kan vi ikke ha lenger, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor det er sånn.
Før 80 sykehus med kirurgi
Da jeg begynte som kirurg i utdanning i 1980, var det mer enn 80 sykehus i Norge som drev med kirurgi. Alle hadde akuttkirurgisk funksjon. På de fleste av sykehusene var der bare en kirurgisk overlege. Overlegen hadde gjerne en eller flere ass. overleger og et antall kirurger i utdanning.
Felles for kirurgene var at alle var generalister. Spesialiteten het generell kirurgi. Vi ble utdannet i alle deler av kirurgien, inklusive ortopedi, og selv de minste sykehusene opererte innen de fleste kirurgiske områder. Dette kunne man gjøre fordi overlegen hadde bred erfaring og var utdannet i et system der en kirurg var en kirurg. Kirurgi var fortsatt et håndverk der skalpellen var eneste valgbare redskap.
Få generalister igjen
I løpet av de 36 årene jeg har vært kirurg, har forholdene forandret seg radikalt. I diagnostikken har det kommet en mengde nye muligheter. Ultralyd, CT og MR er nå obligatorisk på alle sykehus og mer avanserte undersøkelser som f.eks. PET- scann, er også tilgjengelige der de ansees som nødvendige. Men den viktigste forandringen har skjedd i selve kirurgien. Det er fortsatt noen igjen av oss som kan kalle oss generalister, som har operert innen de fleste områder. Men heldigvis er det få som fortsatt gjør dette, og ingen lenger som utdannes til det. Dertil er kirurgien blitt altfor omfattende og krevende.
Krever vaktlag og jevnlig trening
I fremtiden vil den erfarne generellkirurgiske overlegen som var tilstrekkelig for 30 år siden, i dag måtte erstattes av 6-7 kirurger med hver sine fagområder. Dette fordi et sykehus med akuttkirurgisk funksjon må, i tillegg til gastrokirurgien, også beherske urologiske, karkirurgiske, og andre akuttkirurgiske tilstander. Og det bare for å dekke opp for den nødvendige faglige bredden. Ut fra et vaktperspektiv må i tillegg hvert av fagfeltene ha flere leger for å danne lovlige vaktlag.
Som man forstår, er det derfor ikke lenger tilstrekkelig med en eller to flinke kirurger på et sykehus for å ha en trygg akuttkirurgisk funksjon.
Les hele innlegget hos Bergens Tidende