Hopp til hovedinnhold
Utøya. Foto: Henrik Lied, NRK.


Samvirke: «Permafrostlag av beslutningsvegring» – hva er forandret etter den 22. juli?

Skal vi som nasjon lykkes med å håndtere fremtidige hendelser er vi helt og holdent avhengig av ledere innen beredskap og samfunnssikkerhet som gis ansvar med klar makt og myndighet.

Den årlige samfunnssikkerhetskonferansen i regi av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), som ble arrangert tidligere i februar, hadde tittelen «Ressursene som finner hverandre.»

Hva har forandret seg siden 22. juli 2011?

Den dagen da ressursene ikke fant hverandre, da ingen ledere turte å trykke på den «røde knappen», da kommunikasjonen gikk i stå, og de profesjonelle mistet initiativet og ble stående på land mens sivilister gikk i privatbåtene sine for å redde mennesker.

Er vi blitt bedre i stand til å finne hverandre nå?

Nedslående rapport fra Riksrevisjonen

Etter at Gjørv-kommisjonen la frem sin rapport var det stor iver for å gjøre forandringer. Man skulle gjøre endringer som ga effekt. Det skulle øves mer, samarbeides bedre og man skulle ta læring av den grufulle hendelsen.

Det ble totalt iverksatt 1046 tiltak, av forskjellig størrelser og typer.

Riksrevisjonen ga ut en rapport om Justis- og Beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet i mai 2015.

Rapporten var nedslående.

Et av hovedfunnene var «Alvorlige svakheter i ut øvelse av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerheten». Videre sies det at det ikke gjennomføres systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser.

Øvelse Gemini

Da øvelse Gemini ble gjennomført i sommer 2015 ble nettopp den manglende samordningen belyst i praksis.

I en inngående artikkel, skrevet av Kjetil Stormark, fremkommer det at det meste sviktet. Nok en gang feilet helt grunnleggende oppgaver. Transport av politiets spesialenhet Delta gikk ikke i orden, og nok engang fikk ikke Politiet tilgang til Forsvarets helikoptre.

Denne øvelsen ble gjennomført tre år etter at Gjørv-kommisjonen hadde levert rapporten med sine funn, hvorfor gikk det seg ikke til denne gangen heller?

Lærer ikke

På årets samfunnssikkerhetskonferanse påpekes det nok en gang at vi ikke lærer nok av øvelsene. De samme feilene begås i øvelse etter øvelse. Uten at man sier det rett ut så ligger det altså i kortene at samordningen fortsatt er mangelfull.

Dette vitner om at den nødvendige holdningsendringen ikke har funnet sted.

Dette skyldes ikke manglende vilje hos dem som jobber med samfunnssikkerhet i det daglige, jeg tror heller ikke det er et spørsmål om penger. I disse tilfeller vil ikke penger løse utfordringene uansett.

Lærer ikke

Til tross for mange gode initiativ, var det få som tok tak i det som kan anses som rapportens hovedfunn; ledelseskulturen og holdningene.

Som en tidligere leder i DSB pleide å si:  «Det er et permafrostlag av beslutningsvegring innen dette feltet (samfunnssikkerhet og beredskap)».

Skal vi som nasjon lykkes med å håndtere fremtidige hendelser er vi helt og holdent avhengig av ledere innen beredskap og samfunnssikkerhet som gis ansvar med klar makt og myndighet. Ansvaret for å delegere dette ansvaret påligger våre politikere.

Skal beredskapen ivaretas på en god måte vil jeg si at det fulle og hele ansvaret for koordinering og samordning av samfunnssikkerhet og beredskap må tillegges en etat.

Til slutt vil jeg si at de som er i førstelinjen  som regel gjør en fremragende jobb til tross for begrensningene i materiell, metoder og beslutninger. Det er ikke her utfordringene ligger, det er ledelsesleddet som må endres.