Få langvarige plager blant redningsarbeidere

Innsatspersonell som var i aksjon etter terrorhandlingene 22. juli, var godt trent på akutt- og katastrofesituasjoner. Det kan delvis forklare hvorfor få profesjonelle redningsarbeidere ble rammet av posttraumatisk stress i ettertid, står det i Viten + praksis, Høgskolen i Oslo og Akershus sitt forskningsmagasin.

Fra Regjeringskvartalet den 22/7. Foto: Johannes Grødem, Wikimedia Commons.

– Erfaring og simuleringstrening kan spille en vesentlig rolle for hvordan man takler en krisesituasjon, sier førsteamanuensis Laila Skogstad på Høgskolen i Oslo og Akershus.

I forbindelse med terrorangrepet jobbet hun ved pårørendesenter for innlagte pasienter på Oslo universitetssykehus, Ullevål, der hun var med i det psykososiale kriseteamet.

Senere har Skogstad gjennomført en spørreundersøkelse med 1790 personer som var på jobb da Norge ble rystet av terror 22. juli 2011.

I undersøkelsen deltok helsepersonell, politi og brann- og redningspersonell, samt personer fra frivillige organisasjoner som Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp. I tillegg deltok folk fra Sivilforsvaret og Heimevernet, sammen med mennesker som tilfeldigvis var i nærheten av Utøya. Ti måneder etter terrorangrepene svarte de på spørsmål om erfaringer, opplevelser og reaksjoner fra innsatsarbeidet.

De ble blant annet spurt om vitneopplevelser, opplevd trussel, stressreaksjoner, sykefravær og helseproblemer i etterkant, men også om opplevelse av egen innsats, anerkjennelse etter innsatsen, følelse av mestring og tilfredshet i arbeidet.

Var godt forberedt
Skogstad forteller at det profesjonelle innsatspersonellet (helse, politi og brann) i hovedsak var trent og hadde erfaring.

Personell fra brann- og redningsetaten hadde opplevd mer trussel i form av fare for skyting eller eksplosjon og fare for selv å bli skadd, sammenliknet med de andre profesjonelle gruppene. De hadde også flere vitneopplevelser hvor de hadde sett alvorlig skadde og døde, samt fortvilte mennesker.

I studien kom det fram at helsepersonell, politi og brann- og redningspersonell var godt forberedt. Rundt 70 prosent svarte ja på at de tidligere hadde deltatt i en katastrofeøvelse, og at de hadde trent på liknende arbeidsoppgaver.

Undersøkelsen viste også at 30 prosent av brannmennene tidligere hadde vært med på en hendelse hvor mer enn fem personer hadde omkommet.

Mindre ressurser tilgjengelig i politiet
I undersøkelsen så Skogstad også på rolleklarhet, det vil si i hvilken grad innsatspersonellet visste hvilke arbeidsoppgaver de hadde og at de var trygge på hva de skulle gjøre.

Tall viste at brann- og redningspersonell i høyere grad enn de andre profesjonelle, jobbet med kjente arbeidsoppgaver. De hadde en gjennomsnittsskår på 4,2, mens politi anga 3,9 og helsearbeidere 4,0 (skala: 1 til 5, hvor 5 var i meget høy grad).

Frivillige opplevde mest stress
En annen artikkel av Skogstad viser at de tilfeldig frivillige hadde hatt flere vitneopplevelser og trusler, og at en høyere andel opplevde dette som svært belastende. De hadde også høyere nivå av posttraumatiske stressymptomer.

Stressymptomer i form av gjenopplevelse av hendelsen (drømmer, mareritt og tanker), unngåelse av tanker eller steder som minner om det som skjedde og økt aktivering i form av skvettenhet og hjertebank, kan oppstå etter å ha opplevd en akutt alvorlig hendelse. Dersom høyt symptomnivå varer over en måned og livet ellers blir påvirket, snakker vi om posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Forekomsten av mulig PTSD var 0,3 prosent hos de profesjonelle, og 15 prosent av de tilfeldige frivillige 10 måneder etter terrorangrepene.

Referanse

Laila Skogstad m. fl.: (2016). Emergency preparedness and role clarity among rescue workers during the terror attacks in Norway July 22, 2011. PLoS ONE. Doi: http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0156536 Juni 2016 Sammendrag.

Les hele artikkelen i Viten + praksis

Print Friendly

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*