HMS – et forstyrrende element?

«PLIVO mangler fokus på, og krav til, HMS og risikovurderinger hos de ulike arbeidsgivere i nødetatene,» skriver Sverre Aae, paramedic ved Oslo universitetssykehus’ Prehospital Klinikk i et innlegg på ambulanseforum.no. Denne debatten ble aktualisert ved drapet på Notodden nylig. 

Gjennom PLIVO er det, blant annet, forventet at deltidsbrannmannsskap i Norge, med stillingsprosent helt ned til 2,5 prosent, skal lede såkalte skarpe oppdrag i fravær av politi, skriver han.

Bakgrunn: Nødetatspersonell frykter for egen sikkerhet

Les også: Politiets utrykningstid skremmer folk i bygdene

PLIVO-øvelse i Maridalen – hvor ofte må man øve for å være trygg på denne prosedyren? Illustrasjonsfoto: Silje Pileberg.

Innlegg

Etter over 38 år med erfaringer fra paramedicfaget, lederrollen, verneombudsrollen, operativt lederforum (forum på tvers av nødetatene), og kommunale beredskapsråd, undrer jeg meg over hvor forstyrrende HMS oppfattes å være i hverdagen, både lokalt og sentralt i organisasjonen og sammenlignet med drift og andre fagområder i de prehospitale tjenester.

Ambulanseoppdraget har mange forutsetninger, som reguleres av lovverk med tilhørende forskrifter, for eksempel: pasientbehandling, medisinskteknisk utstyr, kommunikasjon, straffeloven, vegtrafikkloven og flere. I tillegg kommer interne prosedyrer.

Arbeidsmiljøloven er, slik jeg ser det, den loven i vårt virkeområde som får minst oppmerksomhet. Samtidig er det den loven som skal kunne gi de beste rammebetingelser for et godt og tryggest mulig arbeidmiljø.

Jeg kunne trukket fram mange eksempler. Men et av de temaene som fått mye oppmerksomhet de siste årene, i oppfølgingen av 22. juli 2011, er PLIVO (Felles prosedyre ved pågående livstruende vold). Det er lagt opp til  omfattende nasjonale prosedyrer og som skal øves for å tilfredstille samfunnsmessige trygghetsfaktorer i situasjoner med pågående livstruende vold.

PLIVO skal inngi trygghet i hendelser der nødetatene skal samhandle. PLIVO skal læres likt over hele landet, med ulike strukturer i organisering i de tre nødetatene, med korte og lange avstander mellom innsatspersonellet, avhengig av hvor hendelsen er.

Arbeidet med slike prosedyrer er viktig. Men PLIVO mangler fokus på, og krav til, HMS og risikovurderinger hos de ulike arbeidsgivere i nødetatene. Gjennom PLIVO er det, blant annet, forventet at deltidsbrannmannsskap i Norge, med stillingsprosent helt ned til 2,5 prosent, skal lede såkalte skarpe oppdrag i fravær av politi. Dette er brannmannskaper som oftest har annen daglig yrkesbakgrunn.

Når jeg sitter og skriver dette vet jeg at svært mange kollegaer er ute på veien i sine ambulanser på oppdrag til beste for pasientene.  Samtidig er det mange kollegaer  i AMK-sentralene som gjør sitt beste for å gi pasientene rask og god hjelp. AMK-operatøren gjør mange vurderinger som skal sikre pasienten det medisinske faglige beste tilbudet. Og, ikke minst, sikre ambulansepersonellet best mulige opplysninger, slik at ambulanseoppdraget blir løst slik det er forventet.

Innringer ringer 113, AMK-operatør responderer ut fra Norsk Medisinsk Indeks, erfaringer og kunnskaper, kriterienummer er gitt og ambulanse er på vei til hendelsen med opplysningene lysende på skjermen. Det ligger ofte forventninger til hva som møter ambulansepersonellet i oppdraget, tilbakemeldinger skal gis og sikkerhet for pasient og helsepersoenell skal ha fokus.

Det gjøres fortløpende vurderinger i oppdraget med og uten blålys og sirener, under ulike føre- og værforhold, ulike tider på døgnet og ut fra oppdragets art der pasienten befinner seg. Ambulanseoppdraget har også flere kommunikasjonssløyfer med AMK, ambulansepersonellet, legevakt, legebil/helikopter, brannvesen, politi og akuttmottak. Alt dette er et komplekst arbeidsmiljø for ambulansepersonellet og for AMK-operatørene.

Her er det mange spørsmål en bør diskutere næmere:

  • Er de ulike brannvesen i Norge godt nok rustet for å møte fremtiden med spesiell kompetanse for å ivareta lederrollen de har fått ovenfor andre arbeidstakere enn sine egne i skarpe oppdrag som bl.a. i PLIVO?
  • Øves det nok med og uten politiet til stede i PLIVO-hendelsene?
  • Har min og din arbeidsgiver, og vi som arbeider i de operative områder i de prehospitale tjenester, tilstrekkelig kompetanse i HMS-arbeidet, sett i lys av samhandling og risikovurdernger i hendelser som kan eller har eskalert i negativ retning med fare økt risiko for trusler med fysisk og psykiske merbelastinger?
  • Benyttes delen av arbeidsmiljøloven som tilsier risikoanalyse til bruk for ledelse og ansatte i bl.a. PLIVO, og videre inn i AMU–arbeidet for å ha nødvendig oversikt over arbeidsmiljet?
  • Hva tenker vi i de prehospitale miljøene om de frustrasjonene flere lokale brannvesen rundt omkring i Norge den siste tiden har uttrykt? Disse brannmannskapenes opplevelse av PLIVO-konseptet er ikke positiv. Dette skaper også usikkerhet i de prehospitale miljøer.
  • Har ledere i alle landets brannvesen og helseforetak tatt inn over seg hvilket ansvar de tillegges til det å lede andre enn sine egne?

Noen tiltak er opplagte. Prehospitale tjenester og brannvesen må etablere felles utdanningsplattformer med spesielle fokusområder og sammen med politi som faginstans. Ved felles opplæring må landet sees under ett, i tråd med  den nasjonale PLIVO-prosedyren.

Tilført kompetanse må og skal øves jevnlig på tvers av etatene, også mellom kommunikasjonssentralene 110 -112- 113. Reelle øvelser er kjente faktorer for å øke kvalitet og trygghet på de fokusområdene det skal øves på.

God felles forståelse for helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene vil gi større forståelse av pasientsikkerhet og gir trygge mannskaper med ulike roller, også i PLIVO-hendelser.

Hovedfokuset vårt er alltid  å gi pasientene den aller beste beste hjelpen. Det forutsetter også integrering av HMS som en del av fagutviklingen og utdanningen, og i den daglige driften. Da vil ansatte og pasientene få felles og godt utbytte av trygghet og høyest mulig kompetanse i alle typer hendelser.

Sverre Aae
Paramedic OUS PhK

Referanser:

  • Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven) 2005
  • Sikkerhet og Risiko i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, OUS PhS 2013
  • Nasjonal prosedyre, Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, PLIVO, feb. 2015
  • Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested, Helsedirektoratet des. 2016
Print Friendly, PDF & Email

One Comment

  1. Pingback: Nødetatspersonell frykter for egen sikkerhet

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.