Slik trener nødetatene på terror og krise etter 22. juli 2011, skriver Dagbladet.
- De løper en større risiko nå med dagens konsept. Dette ville vært utenkelig før 22. juli. Men jo tidligere helsepersonell får startet jobben sin, jo flere liv blir reddet. Samtidig må man finne balansen mellom hva som er trygt for innsatspersonellet og hva som er for seint, sier politioverbetjent Tom Løfqvist.

Han beskrives av kolleger som «Plivoens far» og ledet arbeidet med utviklingen av den nye prosedyren. Plivo står for «pågående livstruende vold» og er den nye prosedyren som har erstattet det som i politiet var kjent som «skyting pågår»-instruksen.
- Det handler om samhandling, kommunikasjon og felles situasjonsforståelse. Vårt felles mål er å redde liv med forskjellige roller og yrkesbakgrunn, sier han.
Dagbladet har blitt med på en øvelse for å se hvordan det gjøres i praksis.
- Så fort politiet har har god nok kontroll på gjerningsperson, ska det vurderes om helse og brann kan komme tidligere inn for å evakuere de skadde for å bringe de til sykehus. Tidligere skulle politiet sikre stedet 100 prosent og gå gjennom alt før helse og brann fikk slippe til. Nå er dette endret, men det krever samhandling, sier Løfqvist.

Nødverge

Et annet scenario de trener på er når brannvesenet eller ambulansetjenesten kommer før politiet til stedet.
- Dere må bruke det utstyret dere har tilgjengelig. Dere må ha pondus til å være villige til å bruke det, sier Plivo-instruktør Ernst Lynne i Vestfold-politiet foran ambulanse- og brannfolkene på øvelsen.
Les mer om saken hos Dagbladet