Overlevelse ved hjertestans har vist seg å være et av de områdene hvor det prehospitale systemet har mye å si, og er på vei til å bli en av kvalitetsindikatorene for de prehospitale tjenestene, også i Norge.

Benchmarking i gjenoppliving krever god koordinering og vurdering, god teknikk, effektiv kommunikasjon og nøyaktighet. Gode systemer på pasienter med hjertestans tror man også smitter over på andre behandlingsområder.
Les også: «Det må et system for å redde et liv» - EMS 2016
Mer fra EMS2016: Prehospitale ledere om sine utfordringer
Global Resuscitation Alliance (GRA) har blitt enige om ti skritt til beste praksis for å øke overlevelsen ved hjertestans:

1. Etabler et hjertestansregister.
2. Gi telefonveiledet HLR på nødmeldesentralen, og tren personellet på å forbedre utøvelsen av T-HLR.
3. Start med høyprestasjons HLR («high performance CPR») i ambulansetjenesten, med jevnlig trening og som en del av kvalitetsindikatorene.
4. Rask utkalling. Jobb for å få til rask responstid.
5. Mål profesjonell gjenoppliving via defibrillator, gjerne med lydopptak om mulig.
6. Ha hjertestarter-kurs for first respondere, inkludert politi, brannfolk, vektere og annet sikkerhetspersonell.
7. Bruk smart teknologi for å gi publikum mulighet for å gi HLR og tilgang til hjerstartere, og programmer/systemer for å si fra til frivillige bystandere som kan komme raskt til for å hjelpe til med HLR og defibrillering.
8. Gjør HLR og hjertestarter-trening obligatorisk i skolen og i samfunnet ellers.
9. Gi tilbakemelding – lag årlige rapporter til publikum.
10. Jobb for å skape en kultur hvor man ønsker å prestere best mulig.

GRA er en nystartet allianse for å bedre overlevelsen ved hjertestans i verden, som består av eksperter og ledere fra store prehospitale tjenester verden over. Her er en utdyping av punktene: 

1. Et mantra i Seattles «Resuscitation Academy», som har laget et system som gir den høyeste overlevelsen ved hjertestans i verden er at man må måle for å kunne forbedre: «Measure, improve, measure, improve». Et hjertetansregister er essensielt.

2. T-HLR krever et program for opplæring og at man gir feedback til hver enkelt operatør og alt personell som jobber på AMK-sentralen. Det er viktig å kunne gjenkjenne agonal respirasjon. Et vellykket opplæringssystem for T-HLR krever jevnlig trening og opplæring. Selv om bare en prosent av samtalene er hjertestans må man alltid mistenke at ethvert oppkall er en hjertestans inntil det motsatte er bevist, og spørre om pasienten er våken og puster normalt.

3. Overlevelsen øker dramatisk etter høyprestasjons HLR-trening for ambulansepersonell. Dette kan oppnås ved simuleringstrening som gir feedback. I tillegg bør personell få feedback etter hvert gjenopplivingsoppdrag. Høyprestasjons-HLR er det samme som høy kvalitet på teamarbeid, og i gode team ser man en slags ballett hvor alle vet rollene sine og rullerer godt.

4. Kall ut ambulansen etter sekunder samtidig som man samler informasjon. Rask utkalling er viktig da hvert sekund teller ved hjertestans.

5. I Seattle og King County måler man rytme, kompresjoner og innblåsinger, synkronisert med lydopptak ved alle hjertestansoppdrag. Dette brukes ikke til overvåkning, og har aldri blitt brukt disiplinært. Det brukes for å kunne gi en god tilbakemelding til personellet.

6. First respondere med kunnskap om HLR og hjertestartere øker overlevelsen ved hjertestans. Om politi eller brann skal fungere som first respondere må de ha ordentlig trening. Det holder ikke med webkurs.

7. Lag et hjertestarterregister i nødmeldetjenesten. Bruk apper hvor frivillige kan registrere seg.

8. Obligatorisk trening i HLR/D-HLR burde være obligatorisk skolepensum, men hele befolkningen bør også trenes. Det gjelder å lage gode systemer for å kunne klare dette.

9. Del informasjon med innbyggerne. En årsrapport fra ambulansetjenesten som man legger ut på hjemmesidene og deler med pressen gir et regnskap, viser et transparent system når det gjelder utøvelsen, vilje til å forbedre seg og respekt for borgerne gjennom at man deler vital informasjon. Hvis man samler inn data om hjertestans, hvorfor ikke dele det? Om resultatene er gode kan det brukes til positiv publisitet. Om de ikke er så positive kan det brukes som en motivasjon for å få myndigheter og politikere til å investere i forbedring.

11. Å bygge og vedlikeholde en høyprestasjonskultur er antakelig det vanskeligste steget. Det innebærer en innebygget forståelse av de fleste eller alle i organisasjonen om å ha høye forventninger og høye prestasjoner når det gjelder behandling av pasienter. Det krever ledelse med klare visjoner, som deles av administrasjon og fagledere. Det krever jevnlige møter, og gode planer når det gjelder alle aspekter ved ambulansetjenesten. Det er nødvendig å lage en langsiktig plan for hvordan man lager en slik kultur. Det er dette som vil skille en veldig bra ambulansetjeneste fra en middelmådig en.

Les mer om dette på Resuscitation Academy «A Call to Establish a Global Resuscitation Alliance»