Nord-Norge tar første skritt mot «én innbygger, én journal»

– I en akuttsituasjon kan felles journalopplysninger bidra til å redde liv, sier Bård Rannestad, overlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN Tromsø, i en pressemelding hos Nordlandssykehuset.

Mandag 6. juni fikk alle leger og sykepleiere ved somatisk spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge tilgang til pasienthistorikk fra samtlige elleve sykehus i regionen. Ordningen behovsprøves for øvrige yrkesgrupper.

Helse Nord er i sluttfasen på en omfattende IKT-satsning som har gitt sykehusene i Nord-Norge én felles pasientjournal. Én journal i nord vil gjøre det tryggere og bedre å være pasient ved nord-norske sykehus.

Se for deg en akutt situasjon der en pasient som befinner seg på sykehuset i Kirkenes må hentes med luftambulanse og anestesilege til Universitetssykehuset Nord-Norge. Tidligere ville den akuttmedisinske legen i Tromsø ikke hatt direkte tilgang til pasientens journal, siden pasienten kommer fra et lokalsykehus utenfor UNNs nedslagsfelt.

Pasientopplysninger må derfor bli lest opp fra journalen av helsepersonell i Finnmark – via flere mellomledd – før luftambulansen tar av fra Tromsø. Informasjonen formidles fra legen som har tatt imot pasienten ved lokalsykehuset til en sykepleier ved AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som igjen videreformidler dette pr. telefon til det akuttmedisinske teamet og mottaksteamet i Tromsø.

Ved muntlig formidling via flere ledd, er det alltid en viss risiko for at det oppstår misforståelser, feiltolkninger eller at viktig informasjon kan gå tapt på veien.

Nå er situasjonen imidlertid annerledes. Mandag 6. juni fikk sykehusene i Nord-Norge én felles journal, noe som innebærer at journalopplysninger for pasienter som behandles ved flere sykehus i regionen er tilgjengelig for helsepersonell ved disse sykehusene. I første omgang er det leger og sykepleiere i somatikken som får tilgang til den felles pasientjournalen, og som i en behandlingssituasjon selv kan sjekke opp pasientens sykdomshistorikk fra øvrige sykehus i helseregionen. Annet sykehuspersonell med såkalt ”tjenstlig behov” vil få brukertilgangen tildelt på bestilling fra sin avdelingsleder.

Ordningen skal utredes ytterligere for bruk i psykiatrien.

Når sekundene teller

Overlege og seksjonsleder Bård Rannestad ved Luftambulansen UNN er en av flere utvalgte leger ved Universitetssykehuset Nord-Norge og ved Nordlandssykehuset som har deltatt i utprøvingen av den nye ordningen.

– Som lege har jeg selvsagt hatt tilgang til opplysninger om pasientens sykdomshistorikk ved andre sykehus også tidligere, presiserer han. – Forskjellen er at det nå tar mye kortere tid å få tak i disse opplysningene, og at alle behandlere rundt pasienten får en felles situasjonsforståelse. Dette sparer mye tid, noe som kan være helt avgjørende for utfallet.

At legen slipper å gå via andre for å få tilgang til pasientopplysninger han har behov for, og i tillegg kan gjøre egne vurderinger av hva som er relevant informasjon oppe i den spesifikke behandlingssituasjonen, bidrar til en tryggere pasientbehandling.

Pasienten slipper på sin side unødig ventetid på at opplysninger fra egen journal skal videreformidles fra et annet sykehus hvor vedkommende tidligere har vært til utredning eller behandling. For mange blir belastningen mindre ved at pasienten slipper å gjenfortelle informasjon fra forrige sykehusbesøk.

Myndighetenes intensjoner om å sikre best mulig behandling ved at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger om pasienten, er nedfelt i Stortingsmelding nr. 9, 2012-2013. Kort oppsummert handler det om at journalopplysningene skal følge pasienten, noe som ble formelt vedtatt i den nye Pasientjournalloven som trådte i kraft 1. januar 2015.

Fortsatt taushetsplikt

Det er verdt å nevne at reglene for taushetsplikt om pasienten ikke har endret seg. Her er regelverket klinkende klart: Oppslag i pasientens journaldokumenter fra andre sykehus i Nord-Norge skal kun gjøres på pasienter som legen har et behandlingsansvar for på det aktuelle tidspunktet. Alt innsyn skal også begrunnes, det vil si at legen eller sykepleieren dokumenterer hvorfor de har hatt behov for å ta seg tilgang til pasientens journal.

Les mer om saken hos Nordlandssykehuset

 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*