Hopp til hovedinnhold


Slik hjelper ambulansepersonell barn etter tragiske ulykker

SVERIGE: Ambulanse og redningstjenesten i Jönköping har begynt å bruke en ny metode for å ta vare på barn når en nær pårørende omkommer i en ulykke. Metoden har lykkes og nå spres den over hele landet. – Dette burde vi gjort for lengst, sier ambulansesykepleier Lenita Petersson til SVT.se.

Det kan være trafikkulykker, ulykker i hjemmet eller kanskje selvmord. I løpet av sine 15 år som ambulansesykepleier i Vetlanda har Lenita Petersson truffet mange barn som rammes når en forelder eller nær pårørende plutselig har gått bort.
Mange ganger glemmes barna bort i all oppstandelsen på et ulykkessted.
– Ved en tragisk hendelse der noen har dødd brått var det ingen som egentlig fanget opp dette med barna. Mange tenkte at det er vel noen som hjelper dem, helsestasjonen, helsesøster, gode naboer eller noen andre. Det fantes liksom ingen rutiner for hvem som skulle hjelpe barna med deres sorgarbeide.

Regelmessig kontakt

Men i 2013 fikk landstinget i oppdrag fra Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) å se over sine rutiner. Det førte til et prosjekt som hadde som mål å sette fokus på barna. Dette har blitt et vellykket prosjekt som nå blir rutine.
– Som ambulanspersonell skal vi etter en ulykkeshendelse der barn er pårørende kontakte vårdcentralen (tilsvarende fastlegen/legevakta) som sørger for at familien blir oppringt innen 72 timer. Deretter holdes det regelmessig kontakt i opptil et år, sier Petersson.
Hun mener at den store forskjellen nå er at den sørgende familien ikke selv aktivt må oppsøke hjelp, men at de i stedet blir oppringt. En enkel metode som det likevel har tatt lang tid å få fram.
– Dette burde vært gjort for lenge siden, men det er ingen som egentlig har tenkt på barna før, sier Lenita Petersson.
– Man har tenkt at man skal spare barna og  ikke snakket med dem om sorg eller tenkt at de kanskje ikke forstår. Men det er klart de gjør.

En utpekt arbeidsoppgave

Også redningstjenesten har i samarbeide med ambulansepersonell endret sine rutiner og har nå utpekt en særskilt barneansvarlig ved hver utrykning.
– Vi har til en viss grad gjort det før også, men nå er det en utpekt arbeidsoppgave som man skal gjennomføre i alle tilfeller der barn er involvert. Se til at de blir tatt vare på og at noen tar kontakt med dem, sier Annie Lees, folkehelse- og kriseberedskapskoordinator på Höglandets räddningstjänstförbund.
Hvorfor er et så viktig?
– For å unngå negative konsekvenser i lengden. En rask og bra ivaretakelse hindrer negative konsekvenser på lang sikt.
Lenita Petersson er enig:
– Barn av foreldre som dør brått kan senere i livet få konsentrasjonsvansker, spiseforstyrrelser, angst og sosial tilbaketrekking. Det er også større risiko for at de begår selvmord. Får barn riktig støtte så påvirker det hele deres utvikling.

Har gått i bresjen

Metoden brukes nå flere steder i Jönköpings län og skal spres til andre deler av landet.
Les mer om saken hos Sveriges Televison