Rusmidler er et tastetrykk unna
Narkotikamarkedet har forandret seg de siste årene, og internett er blitt en stadig viktigere omsetningskanal. I løpet av første halvår 2015 ble det beslaglagt over 200 000 brukerdoser av nye psykoaktive stoffer (NPS) i Norge. Mange av stoffene er giftige og har ført til dødsfall. Kunnskap om de nye rusmidlene og utfordringene som følger med er spesielt viktig for helsepersonell, står det i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
De nye rusmidlene har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige.
I mediene omtales de ofte som «motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs», mens det medisinske fagmiljøet bruker betegnelsen «nye psykoaktive stoffer» (novel psychoactive substances, NPS).
Begrepet omfatter et stort antall forskjellige stoffer med liknende, og ofte sterkere, virkninger enn de klassiske rusmidlene. Noen er kjemiske modifikasjoner av eksisterende rusmidler, andre er gamle stoffer som lanseres på nytt.
De nye psykoaktive stoffene inndeles i ulike kjemiske grupper, som piperaziner, katinoner, fenetylaminer, tryptaminer, syntetiske cannabinoider med flere. I dette nummer av Tidsskriftet er det en egen oversikt over disse stoffene.
Kreativ markedsføring på internett
Kjøperen tilegner seg kunnskap om nye psykoaktive stoffer på internett, der brukere og selgere deler erfaringer. Brukerne stoler i høy grad på informasjonen de finner der. Det er stort behov for nøytral informasjon om risiko forbundet med disse stoffene.
Nye psykoaktive stoffer selges i form av pulver, tabletter, på papirlapper, i væskeform, som urtemateriale et cetera, gjerne i små pakninger merket med tilsynelatende lovlige bruksområder, for eksempel som forskningskjemikalier, badesalt eller plantenæring (4). Denne produktmerkingen, sammen med påtrykte advarsler som «Not for human consumption», er bevisste strategier fra distributørene for å omgå lovverket og unngå ansvar.
Produktene har tiltalende navn (f.eks. Pink Panther, Black Diamond, Charly Sheen, Artic Dust) og pakkes gjerne i fargerik, fristende og uskyldig emballasje. De markedsføres som ufarlige og lovlige, og dette, sammen med lav pris og anonym forsendelse, skal friste blant annet ungdom til bruk (2).
Overvåkning av internett har vist at det har vært en enorm økning i antall nettbutikker som selger nye psykoaktive stoffer – 651 slike ble registrert i 2013 (5). Enkel tilgjengelighet gjør at man ikke trenger å være en del av et etablert rusmiljø for å få tak i rusmidler, og det er rapportert om bruk både på landsbygda og i storbyene (6). Det nye narkotikalandskapet vi står i, handler ikke bare om nye rusmidler, det dreier seg like mye om en ny distribusjonsform.
Forekomst
De siste ti årene har antallet nye psykoaktive stoffer i Europa økt betydelig. EUs narkotikaovervåkingssenter (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA) har registrert over 450 nye stoffer siden 2005, og bare i 2014 ble 101 hittil ukjente registrert.
Det er vanskelig for helsevesen, rettsvesen og tollvesen å følge med på denne utviklingen, og tendensen er urovekkende. Det er allerede rapportert flere dødsfall i Norge relatert til nye psykoaktive stoffer. Det mest alvorlige eksemplet er det amfetaminlignende rusmidlet parametoksymetamfetamin (PMMA), som har forårsaket over 30 dødsfall her i landet siden 2010. I Sverige har nylig 20 personer omkommet etter inntak av det morfinlignende rusmidlet acetylfentanyl.
Dødsfallene som er forårsaket av de nye psykoaktive stoffene representerer kun toppen av isfjellet – det totale omfanget av bruken er ukjent, både her i landet og internasjonalt. Rapporter fra norske sykehus og legevakter samt beslagsstatistikk og nettfora tyder på utbredt bruk også her.
Til tross for den store økningen i nye psykoaktive stoffer de senere år er det fortsatt de «klassiske» rusmidlene som forårsaker de aller fleste rusmiddelrelaterte dødsfallene i Norge (11).