Hopp til hovedinnhold


Nye psykoaktive stoffer

Det har vært en stor økning i antall nye rusmidler på det illegale narkotikamarkedet over hele verden, også i Norge. Stoffene betegnes som «novel psychoactive substances» eller «nye psykoaktive stoffer» (NPS), og de selges i hovedsak via internett, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.

Potente stoffer i usikker dosering innebærer risiko for utilsiktede overdoser og dermed alvorlige forgiftninger og død. Vi gir her en oversikt over dagens kunnskap om disse stoffene.

Det som blir kalt «nye psykoaktive stoffer» (NPS) er kjemiske erstatninger av tradisjonelle rusmidler. De nye midlene omfatter til dels svært potente stoffer som kan føre til alvorlige psykiske reaksjoner og dødelige forgiftninger.

Disse rusmidlene utgjør en stor utfordring for helsevesenet, på grunn av manglende kunnskap om virkninger og om hvordan intoksikasjoner manifesterer seg og skal behandles.
Fenomenet nye psykoaktive stoffer og utfordringene som er knyttet til dem omtales også i en kronikk i dette nummer av Tidsskriftet:
Narkotikamarkedet har forandret seg de siste årene, og internett er blitt en stadig viktigere omsetningskanal. I løpet av første halvår 2015 ble det beslaglagt over 200 000 brukerdoser av nye psykoaktive stoffer (NPS) i Norge. Mange av stoffene er giftige og har ført til dødsfall. Kunnskap om de nye rusmidlene og utfordringene som følger med er spesielt viktig for helsepersonell.

Inndeling av de nye psykoaktive stoffene

Disse stoffene utgjør en svært heterogen gruppe substanser, som ut fra farmakologiske og kjemiske egenskaper kan kategoriseres på flere ulike måter. Vi vil her ta utgangspunkt i inndelingen til EUs narkotikaovervåkningssenter European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions (EMCDDA) og legger vekt på følgende hovedgrupper: fenetylaminer, katinoner, piperaziner, tryptaminer, syntetiske cannabinoider og «andre substanser».

I vår inndeling vil både benzodiazepiner, opioider og arylaminer falle inn under kategorien «andre substanser». Stoffer som GHB (gammahydroksybutyrat) regnes ikke lenger som et nytt psykoaktivt middel og vil derfor ikke omfattes av denne oversikten.

Fenetylaminer

Fenetylaminene utgjør et stort antall ulike substanser med amfetaminlignende molekylstruktur og amfetaminlignende egenskaper. De selges under egne navn eller som ecstasy og amfetamin. Til gruppen tilhører blant annet amfetamin, metamfetamin, parametoksymetamfetamin (PMMA) og metylendioksymetamfetamin (MDMA), også kjent som virkestoff i ecstasy.

Fenetylaminene inntas vanligvis peroralt som pulver, tabletter, kapsler eller dryppet på små papirbiter som så svelges, men kan også inntas intravenøst eller ved inhalasjon. Effekter av fenetylaminer er blant annet økt energi, eufori, oppstemthet og åpenhet samt endrede sanseopplevelser og hallusinasjoner.

Parametoksymetamfetamin er i Norge assosiert med over 30 dødsfall siden 2010 – flere enn i noe annet land i Europa.

Syntetiske katinoner, såkalte badesalter

Syntetiske katinoner er stoffer med kjemisk og farmakologisk slektskap til katinon, som er det psykoaktive virkestoffet i blader fra khatplanten Khata edulis. Khat dyrkes i Øst-Afrika og på den arabiske halvøy og er blitt brukt i århundrer på grunn av den stimulerende effekten. Noen katinoner selges under falsk varefortegnelse som badesalt eller plantenæring, andre åpenlyst som «lovlige» alternativer til kokain og metamfetamin. Det er påvist syntetiske katinoner i beslag solgt både som kokain og metylendioksymetamfetamin.

Syntetiske katinoner forekommer vanligvis som pulver, men finnes også som tabletter. Stoffene inntas gjerne peroralt, men kan også inntas intranasalt og rektalt. Stoffene er vannløselige og kan blandes ut i drikke. Intravenøs bruk av syntetiske katinoner er økende i Europa. Rapporterte effekter av syntetiske katinoner er blant annet eufori, bedret humør, bevegelsestrang, økt seksuell lyst, agitasjon, klare tanker og økt pratsomhet.

Mefedron og metylendioksipylovaleron (MDPV) har vært de dominerende syntetiske katinonene på markedet, og internasjonalt er disse assosiert med økende antall akutte sykehuskontakter.

Les mer om saken hos Tidsskriftet