Hadde du taklet å heise et spedbarn ut fra et rasutsatt område? Eller å fire deg ned i massive bølger i et bekmørkt Barentshav?
– Babyen var så liten og skjør. Vi hadde ikke noen sikring, den eneste som holdt i babyen var meg. Det var en ubeskrivelig følelse, sier Tage Gilje (33), som jobber som redningsmann på 330-skvadronen.
Dette var Giljes tredje oppdrag som redningsmann, men han husker oppdraget som om det var i går.
– Moren sto igjen og vi visste ikke om det kom et nytt ras. Det gikk heldigvis bra med både mor og barn, opplyser han.

Lang vei

29. januar gikk fristen ut for å søke seg inn til å bli redningsmann i år. Alle under 35 kan søke, og man må ha autorisasjon som helsearbeider.
Gilje var aldri i tvil om at det var dette han ville bli.
– Jeg var i Afghanistan og der møtte jeg en sykepleier som jobbet som redningsmann i Norge. Hans historie gjorde at jeg forstod at dette var noe jeg ville bli, forteller Gilje.
Fem år senere var sykepleierutdanningen og akuttmedisinsk erfaring fra ambulanse i boks, og Gilje har siden jobbet som redningsmann i Forsvaret.

Total lykke

Han har aldri angret på valget.
– Det gir en unik følelse av lykke når alt klaffer. Det er så gøy. Det er noe vi lever lenge på, sier Gilje. Ett slikt øyeblikk var en redningsaksjon i Barentshavet.
Gilje og resten av crewet hadde fått beskjed om at fem fiskere hadde fått problemer langt ute til havs. Det var natt, åtte meter høye bølger og det tok tre timer for Sea Kingen å fly frem til fiskerne.
De fant endelig redningsflåten, men den var tom. Gilje begynte å heise seg opp igjen, og var overbevist om at de hadde kommet for sent. Det hadde de ikke. Plutselig skimtet de en ny flåte. Fiskerne var om bord og de var alle i live.
– Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg ble. Det er nettopp denne følelsen som gjør at jeg elsker jobben min. I begynnelsen var jeg mest opptatt av fart og spenning. Jeg ønsket å fly helikopter og å være i heis. Etter hvert har jeg satt enda mer pris på teamarbeidet. Det er det som betyr mest, konkluderer Gilje.

Sorg og fortvilelse

Å jobbe som redningsmann gir ikke bare glede. Det innebefatter også mye sorg. Det er ofte lett å glemme.
– Skrikene henger ofte igjen. Det er så forferdelig å høre dem. Slik som for litt siden, da legen og jeg måtte haste til et familieselskap hvor en bestefar hadde falt om med mange av barnebarna tilstede. Man vil så gjerne skåne de minste fra slike situasjoner, men det går ikke. Dette er vanskelig, sier han ettertenksomt.

Må være trygg i vann

Det er mange formelle krav til å bli redningsmann. Samtidig har Gilje følgende råd til dem som ønsker å gå denne veien:
– Du må være glad i høyder, være trygg i vann og like å samarbeide. Du må like å vise det beste av deg selv. Samtidig må du kjapt kunne tilpasse deg nye situasjoner. Det er ikke uvanlig at du i det ene øyeblikket ligger i sengen, og at du i det neste befinner deg på et helikopter på vei til havs.
Les hele saken hos Forsvaret