– Det er ikke store forandringer i retningslinjene. Retningslinjene er litt likere de man har for voksne. Det viktigste er å sjokke, ventilere og komprimere barn, sa Thomas Rajka.

Les også: Nye norske retningslinjer for AHLR for voksne
Thomas Rajka, overlege ved barneintensiv seksjon, barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, presenterte de nye retningslinjene på Skandinavisk akuttmedisin.
– Ventilasjoner er fremdeles en veldig viktig komponent ved HLR hos asfyktisk hjertestans. Barn skal ha et sekunds innblåsinger som hos voksne og ti ventilasjoner per minutt før eventuell ROSC, fortsatte Rajka.
De viktigste nyhetene er: 

• Første dose adrenalin gis ett minutt etter det andre mislykkede sjokket (4 minutter/3 minutters sløyfe, et minutt etter påfølgende sjokk som ikke gir ROSC. Vi gir ikke adrenalin rett etter sjokket, fordi det er risiko for en ny arytmi og hjerneblødning.

Dette gjelder fremdeles: 

• Det er beholdt treminutters sløyfer ved resuscitering.
• Fem innblåsinger før man begynner med kompresjoner.
• Fremdeles 15:2 på AHLR og 30:2 for lekfolk.
• 4 cm kompresjonsdybde for spedbarn (eller en tredjedel av brystkassestørrelsen)
• 5 cm for kompresjonsdybde for barn (eller en tredjedel av brystkassestørrelsen)
• Hastighet 100-120 per minutt.
• Kompresjoner må ha kortest mulig hands-off tid.
• Kompresjonssted er nedre halvdel av sternum.

Nyfødtresuscitering for nyfødte og premature

– I ildskrift: Å sikre frie luftveier og få en effektiv ventilasjon er det helt sentrale i nyfødtresuscitering. Dette skiller nyfødtresuscitering fra all annen resuscitering. Det er veldig lite nytt ved nyfødtresuscitering, men vi har fått et endret fokus, sa Terje Alsaker, overlege ved Haukeland universitetssjukehus som «samlet Norge under en nyfødtplakat» i sin tid. Blant annet er det fokus på at den nyfødte skal holdes varm.
Han konstaterte at det er en del forskjeller mellom ILCO og ERC sine retningslinjer, og det skyldes at det er lite evidens. Derfor blir det en del diskusjoner.
– Etter fødsel er de små, våte og vil miste varme fort, og de har væskefylte lunger før de har gitt sitt første skrik. Man kan bruke litt tid på suging av slim, men det er ventilasjon som er viktig.
Først skal babyen ventileres med romluft, om den er over 32 uker. Babyer som er født under uke 32 skal ha 30 prosent oksygen.
I den nye algoritmen er også premature inkludert 
Om barnet ikke gråter eller puster, eller har god tonus:

• Sikre frie luftveier - nesen opp, barnets hode skal verken bøyes fram eller tilbake.
• Hold barnet varmt under resuscitering (36,5-37,5 grader celsius).
• Sen avnavling - ett til tre minutter.
• Tørk og stimuler med faste strøk på ryggen.
• Sjekk hjertefrekvens og respirasjon i løpet av «the golden minute», og bruk maks ti sekunder på det.

Puster ikke barnet eller bare gisper, eller har hjertefrekvens under 100 i minuttet, skal man starte med ventilasjoner.

• 30-60 innblåsinger i minuttet. Maskeventilasjon med bag eller Neopuff.
• Kontroller brystbevegelser.
• Ta SPO2 i høyre hånd og evt. EKG.

Barnet skal ventileres et minutt før man gjør noe annet. Om man er flere kan noen lytte på babyen også.
Etter et minutt sjekker man puls. Om pulsen er under 100 i minuttet, så ventilerer man 30-60 sekunder til. Om hjertefrekvensen ikke er stigende da, og under 60 starter man hjertelungeredning med kompresjoner.

• Kompresjonsfrekvens 3:1
• 90 kompresjoner og 30 ventilasjoner i minuttet.
• Gi oksygen.
• Vurder intubasjon om det er tilgjengelig personell som kan dette.

Fortsett med HLR til frekvensen er over 60.
Les mer om retningslinjene på NRR.org