Folk kan ha for store forventninger til helsetjenestene etter store traumatiske hendelser, mener Helsedirektoratet, og ber myndighetene bli tydeligere på hva slags hjelp man kan få, ifølge NRK Buskerud.
Direktoratet er nå ferdige med sluttrapporten om helsetjenestenes oppfølging etter 22. juli. Helsevesenet står i dag bedre rustet til å håndtere en alvorlig hendelse enn før terrorangrepene, lyder konklusjonen.
– Mange av dem som ble rammet, mener at de fikk god hjelp. Noen sliter fortsatt med å mestre hverdagen, og det er forståelig. Vi må lære av dem som opplevde at hjelpen ikke strakk til, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet til NTB.

Variasjon

Helsedirektoratet påpeker at det har vært for stor variasjon i kompetansenivået i kommunene og i omfanget av hjelpen til de berørte. Samtidig er det grunn til å tro at noen sliter med problemer som ikke lar seg løse av bedre helse- og omsorgstjenester.
– Det kan også ha oppstått for store forventninger til effekten av helsehjelp. Ved senere kriser bør myndighetene og helsetjenestene forklare tydeligere hva slags hjelp de berørte vil få og hvilke resultater de kan forvente, heter det i rapporten.
Lie påpeker at man i større grad har tatt i bruk de regionale kompetansesentrene for vold og traumatisk stress for å bøte på ulikhetene.
Støttegruppa for 22. juli-hendelsene har pekt på noen områder som kunne vært håndtert bedre:

• Noen som takket nei til hjelp i første omgang, fikk ikke tilbud på nytt senere.
• Det har vært vanskelig å få spesialisthelsetjenesten og kommunene til å forstå at mange har hatt behov for langsiktig hjelp.
• Samarbeidet på tvers av sektorer fungerte ikke alltid godt nok. Særlig i forbindelse med at unge flyttet for å ta utdanning og manglet tilbud på sitt nye bosted.
• Psykolog eller psykiater har ikke vært tilgjengelig for alle berørte.

Les mer om saken hos NRK Buskerud