Har vi blitt bedre etter den 22. juli 2011?

Det har gått fire år siden bomben i Regjeringskvartalet og massakren av uskyldige ungdommer på Utøya. 77 ble drept, mange alvorlig skadet. Er norsk beredskap bedre rustet for en slik hendelse i dag?

Etter den 22. juli 2011. Foto: Live Oftedahl

Etter den 22. juli 2011. Foto: Live Oftedahl

Svaret er nok både ja og nei.

Det har kommet mange rapporter, og de bebuder en rekke endringer som må til for å takle større hendelser optimalt.

Oppfølging av rapporter
22. juli kommisjonens rapport NOU 2012: 14 er den viktigste totalt sett. Den hadde seks hovedfunn og 31 anbefalinger.

For helsevesenets del er Læring for bedre beredskap fra Helsedirektoratet en av de viktigste. Her er det til sammen 66 anbefalinger. Noe er på plass, noe går sin gang. Noe blir det kanskje aldri noe av?

Det eneste konkrete for akuttmedisinsk personell sin del er at det er utgitt en nasjonal veileder for masseskadetriage. Den er ikke implementert i alle ambulansetjenestene. De konkurrerer nemlig med alle andre avdelinger i de regionale helseforetakene (RHF) om budsjettene. Flere ambulansetjenester har budsjetter som går med underskudd. Derfor er hovedfokuset å klare daglig drift. Det finnes ikke øremerkede midler til rapporterte forbedringer som må gjøres i etterkant av den 22. juli.

Det er ikke politisk vilje til å bevilge etterspurte penger til implementering av tiltak, i stedet er det skåret ned på bevilgningene til en bedre beredskap.

Før sommeren fikk Helsedirektoratet et forslag til veileder for skadestedsledelse fra NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin). Den er ennå ikke behandlet.

Det har gått fire år. Arbeidet med å implementere endringer nasjonalt går overraskende sakte.

Utrulling av PLIVO
Visstnok skal nye prosedyrer ved nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) – altså taklingen av hendelser av den typen som skjedde den 22. juli – implementeres nasjonalt fra høsten av.

Les også: Nødetatene tar i bruk felles prosedyre ved pågående livstruende vold

Endringen består hovedsaklig av at helsepersonell og brannvesen skal trene på å bli med politiet inn i warm zone og evakuere skadde, i stedet for å vente i cold zone til politiet har sikret området fullstendig.

Fremdeles sårbart på AMK
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Oslo er såvidt i gang med egne flight followers, altså personell som jobber spesifikt med å dirigere og følge bevegelsene til luftambulansen. På Utøya den 22. juli var det ingen som hadde fullstendig oversikt.

Les også kommentar: Vår fragmenterte beredskapshverdag

AMK kan nå også se situasjonsbilde til tilstøtende AMK-sentraler. Samtidig er det mye som ikke er på plass, og som gjør norske AMK-sentraler sårbare ved større hendelser. Blant annet antall linjer inn, hvordan man takler overflow – at det ringer inn så mange at man ikke rekker å ta alle telefoner. Det er ulike løsninger på dette hos de forskjellige AMK-sentralene. Noen har kommet lengre, andre kortere.

Bedre samvirke
En av hovedkritikkene til 22. juli-kommisjonen var at nødetatene ikke fant hverandre. Dette er adressert ved at man blant annet har foreslått at Politihøgskolen bør innføre et studie for felles innsatsledelse på skadested, slik at personell fra alle etater kan jobbe bedre sammen, snakke samme språk og ha prosedyrer som passer sammen. Dette er ikke på plass.

Kommisjonen etterlyste også Justisdepartementets «Håndbok for redningstjenesten».

«Det er behov for et gjennomarbeidet planverk for redningstjenesten. Et felles planverk bør ferdigstilles i samarbeid med de involverte redningsetatene. Deretter må de operative håndbøkene og manualene for den enkelte etat oppdateres og harmoniseres opp mot samarbeidspartnerne.»

Kommisjonen peker også på at det er en utfordring at dagens utdanning for redningspersonell stort sett gjennomføres etatsvis.

«Skal redningspersonell samhandle optimalt på skadested, er opplæring og utdanning på tvers av etatene nødvendig.»

Ifølge kommisjonen: Der det sviktet, skyldtes det primært at:

  • Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
  • Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
  • Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
  • Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.
  • Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

Alle de samme punktene kan repeteres i dag.

«Fundamentet for evnen til å håndtere kriser ligger derfor i forberedelsene: planer, trening, øvelser, samhandling og tenkesett. Selve krisehåndteringen er en test på hvor godt forberedt man er,» sto det i introduksjonen til 22. juli-kommisjonens rapport.

De skriver også at «mangelfulle systemer kan bidra til at enkeltpersoner eksponeres for å gjøre skjebnesvangre feil.»

Vi er ikke der vi ønsker å være.

Noen mener sågar at beredskapen ikke har blitt bedre etter den 22. juli.

Les også: – Alvorlige svakheter ved norsk beredskap

 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*