Legeforeningen kommer med tydelige krav som innebærer en sentralisering og et kutt av akuttilbudet i mange norske sykehus. Det sier helseminister Bent Høie (H) til NRK Norge.
Les også på NRK Norge: Fagdirektør gir Høie støtte – Konsekvensene av Legeforeningens krav om akuttkirurgi ville føre til at kun ett sykehus i Sogn og Fjordane ville hatt akuttilbud.
Før helgen vedtok et enstemmig landsmøte i Legeforeningen at ingen norske sykehus skal ha akuttfunksjon uten at det også tilbys akuttkirurgi.
Adressen var klar; helseminister Høie og det pågående arbeidet med ny nasjonal sykehusplan som skal legges frem til høsten.

– Dramatisk sentralisering

Nå går helseministeren til frontalangrep på Legeforeningen og beskylder dem for å gå for langt i egen sentraliseringsiver.
Han mener kravet om fullskalatilbud innen akuttmedisin i praksis er en dramatisk sentralisering av sykehusene.
– Tidligere har Legeforeningen sagt at de mener det er for mange sykehus som har akuttilbud allerede i dag. Nå kommer de med tydelige krav til innholdet som i realiteten betyr at mange av de mindre akuttsykehusene våre i fremtiden ikke vil kunne oppfylle kravene, sier Høie.
Han sikter til Legeforeningens innspill til arbeidet med nasjonal sykehusplan fra april i fjor, og landsmøtevedtaket fredag.
I førstnevnte står det blant annet:
«For mange sykehus har akuttfunksjoner. Kapasiteten i de elektive tilbudene blir da for lav. Lang ventetid fører til at flere må behandles akutt».
– Det er en klar sammenheng med innspillene. Det betyr at for eksempel pasienter med hjerneslag og hjertestans ikke vil kunne få tilbud på sitt lokale sykehus fordi legeforeningen mener det er utviklingen i kirurgifaget som skal få bestemme hvordan sykehusstrukturen i Norge skal få se ut. Det er jeg uenig i, sier Høie til NRK.

Legeforeningen: – Kvaliteten må være førende

President Hege Gjessing i Legeforeningen sier at landsmøtevedtaket er basert på viktigheten av at faglig forsvarlighet, god beredskap og trygghet må veie tyngst.
Les mer om saken hos NRK