– Vi gjennomgikk samtlige traumealarmer i en periode på 2,5 år, og fant at kun én av 10 var hardt skadet, forteller klinikkoverlege ved Prehospital klinikk i Nordlandssykehuset, Harald Stordahl. Nå har studentoppgaven blitt til en artikkel i det anerkjente tidskriftet BMC Emergency Medicine, ifølge Nordlandssykehuset.
– Ordningen med traumealarm skal sikre at hardt skadde pasienter mottas på sykehuset av god kompetanse. Når det slås traumealarm i AMK ved vårt sykehus, er det minst elleve personer som legger ned arbeidet sitt for å møte i Akuttmottaket. Dette er traumeteamet. Ordningen er i så måte ganske ressurskrevende, og vi har over tid hatt en følelse av at vi slår ganske mange traumealarmer på pasienter uten særlig alvorlige skader. Vi har vært bekymret for at dette kan gå ut over andre pasienter i Akuttmottaket, som da ikke blir mottatt på en god nok måte, forteller Stordahl.
– Derfor valgte vi å gå igjennom samtlige pasienter, fra vi begynte med ordningen med traumeteam i juni 2008, frem til desember 2010. I denne perioden ble det utløst traumealarm på 421 pasienter. Kun 36 av disse hadde skader som ifølge et internasjonalt anerkjent scoringssystem kunne klassifiseres som alvorlig skadet.

Overtriage

– Det vil si at kun ved en av ti traumealarmer er pasienten alvorlig skadd. Dette kalles overtriage, og for vårt sykehus er den altså 91.5%.
– Videre fant vi i studien vår en median tid fra skaden skjer til pasienten kommer til sykehus, på 1 time og 27 minutter. I denne tiden observerer vi jo pasienten enten på skadested, i ambulansen eller i helikopteret. Vi mener derfor at vi har god tid til å skaffe kliniske observasjoner om pasientene, til bruk i beslutningen om å slå traumealarm eller ikke.
Les mer om dette hos Nordlandssykehuset