For fire år siden kjørte en ambulansesykepleier av veien fordi han sovnet bak rattet etter å ha jobbet 23 timer i strekk. Kollegaen Pehr Dahlbom som behandlet en pasient bak ble hardt skadet og kan ikke lengre jobbe i ambulansetjenesten, skriver Vårdfokus.

Les også: Skiftarbeid sløver hjernen
Dette er bakgrunnen for en rettsak i Gøteborg der arbeidsgiver Vestre Gøtalandsregioenn er tiltalt for brudd på arbeidsmiljøloven.
Var det døgnvakten, å jobbe 24 timer i strekk, som forårsaket ulykken? Om svaret er ja kan domstolens beslutning bli slutten for lange arbeidsvakter.
Det håper i alle fall Janne Kautto, leder i Riksföreningen för ambulanssjuksköterskor, RAS, som følger rettsaken med interesse.
– Jeg håper at dommen kan markere at døgnvakter ikke er forenlig med en god ambulansetjeneste. Det aller viktigste er at det blir tindrende klart at det ikke er greit å holde på som vi gjør i dag, sier han.
Søvnforskere vitner
I ulykken som skjedde den 25. juli 2010, brakk Pehr Dahlbom nakken og den ene foten, fikk kompresjonsskader i brystbenet, skadet høyre hånd og venstre albue, samt fikk ansiktsskader og hodeskader.
Aktor har kalt inn flere personer for å forsøke å vise at døgnvakter er forkastelig. En av søvnforskerne har vist at det er like farlig å kjøre bil og være trøtt som å ha promille. Er man våken fram til firetiden på morgenen tilsvarer det en promille på 0,7-0,8.
Langvarig kamp
Men vaktordningen handler ikke bare om hva arbeidsgiver vil, døgnvaktene har lenge vært en drakamp i tjenesten som splitter de som vil jobbe komprimert for å få lengre fri og de som vil ha normale arbeidstider.
Døgnvaktene stammer fra når brannvesenet tok seg av ambulansekjøringen og belastningen var mindre enn i dag.
Dommen kommer i løpet av november eller desember.
Les mer om saken hos Vårdfokus