Vi skal følge prosjektet med felles nødsentraler med åpent sinn, men en samlet helsetjeneste er overbevist om at løsningen ligger i bedre rutiner og  teknologi, skriver Terje Strand i en kommentar i Dagens Medisin.
VG HAR TATT til orde for en snarlig politisk beslutning om ett felles nødnummer for de tre nødetatene, politi, helse og brannvesen i Norge. På lederplass gir VG den 13. august et inntrykk av at det nå, ett år etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport, fortsatt fremstår som uklart hvor publikum skal henvende seg når katastrofen inntreffer.
VGs lederartikkel viser til at man i USA har 911 og at man i EU-landene har etablert 112 som felles nødnummer. Det argumenteres videre for at det er åpenbare grunner for å samle ansvaret for alle ressurser i en felles nødsentral hvor alle operative enheter kan styres fra det øyeblikket alarmen går.
Jeg finner grunn til å knytte noen kommentarer til denne fremstillingen.
RUTINER OG BESLUTNINGER. Verken 22. juli-kommisjonens rapport eller Helsedirektoratets gjennomgang av helseinnsatsen den 22. juli har påvist uklarhet om hvor publikum eller involverte i tragedien skulle henvende seg for å få hjelp.
Helsetjenesten deler fullt ut 22. juli-kommisjonens vurdering av at mangelen på rutiner for samarbeid og kommunikasjon ved såkalte «skarpe oppdrag», det vil si der skyting pågår, var uheldig. Derfor er det også satt i gang et arbeid for å sikre bedre samarbeid og samhandling i slike situasjoner.
Samtidig må det understrekes at beslutninger om å sende inn helsepersonell eller brannvesen der skyting pågår, aldri kan fattes ved en alarmsentral milevidt fra åstedet. Slike beslutninger må alltid fattes av politiets operative ledelse på åstedet, og skal kommuniseres direkte til annet innsatspersonell.
RASK HJELP. I likhet med de andre EU-landene har også Norge lenge hatt 112 som felles nødnummer - uansett hva slags hjelp du trenger. Henvendelsene til 112 besvares av politiet, som videreformidler henvendelser til henholdsvis helsetjenestens akuttmedisinske kommunikasjonssentraler eller brannvesenets alarmsentraler. I tillegg til nødnummer 112 har Norge, i likhet med flere europeiske land, også direktenumre til brann (110) og helse (113).
Et eget nødnummer til helsetjenesten sikrer rask og direkte kontakt med kvalifisert medisinsk personell uten unødvendig opphold i situasjoner der publikum vet at de trenger medisinsk hjelp. Rask kontakt med kvalifisert medisinsk personell vurderes som særlig viktig ved tidskritiske sykdoms- eller skadetilstander, eksempelvis hjertestans eller pasienter med ufrie luftveier, hvor sekundene teller. Dette sikrer at ambulanse og lege umiddelbart utkalles, og at innringer samtidig gis kvalifiserte medisinske råd om hvordan situasjonen kan håndteres inntil helsepersonell er fremme.
FLEST HELSEOPPDRAG. Landets 19 AMK-sentraler håndterte i 2012 til sammen 850.000 telefonsamtaler, som resulterte i over 630 000 ambulanseoppdrag. Til sammenligning hadde landets brannvesen mindre enn 10.000 utrykninger i 2010. Bare 4,4 prosent av henvendelsene til AMK-sentralene kom fra andre nødetater; brann, politi og hovedredningssentralene.
Tallene viser at langt over 90 prosent av AMK-sentralenes virksomhet gjelder rene helseoppdrag, det vil si oppdrag der verken brannvesen eller politi deltar. Helsetjenesten anser det derfor som viktig at man organiserer AMK-sentralene på en slik måte at man både kan håndtere det store antallet medisinske oppdrag - og det langt mindre, men likevel svært viktige antallet nødmeldinger - som gjelder redningsaksjoner og andre hendelser hvor politi, brann og helse må samarbeide.
Les mer om saken hos Dagens Medisin