I fjor spurte vi norske ambulansesjefer om antall stasjoner, døgnbiler og dagbiler og bruk av hjemmevakt. Og vi spurte også om fagbakgrunnen til de ansatte.
Fra Ambulanseforum nr. 1 2013
Sjekk abonnementsvilkår her
Alle norske ambulansetjenester har gått vekk fra rene hjemmevaktstasjoner bortsett fra Nordlandssykehusets (NLSH) og Helse Førdes ambulansetjeneste. NLSH benytter seg av rene hjemmevakter på  hele 12 av 20 stasjoner.
Helse Førde har sju rene hjemmevaktstasjoner og i alt 21 stasjoner. NLSH er visstnok i gang med en utredning av tjenesten og vaktordningene sine. Det er gledelig.
Bruk av hjemmevakt
Det er et ledelsesvalg å opprettholde stasjoner med ren eller delvis hjemmevakt.
Hovedgrunnen er nok at dette er billigere enn å ha stasjonsvakter, i og med at det trengs færre ansatte per ambulanse.
Det kan også begrunnes med at oppdragsmengden på noen stasjoner er liten, og derfor bør fordeles på færre personer for å opprettholde et visst pasientvolum per person.
I yrkesorganisasjonene er det uglesett med hjemmevakter fordi det gir lengre responstid, mindre fagmiljø på stasjonen, voldsom vaktbelastning og større sårbarhet ved sykdom i personellet.
Hjemmevakter legger også beslag på privatlivet til folk (familien blir kanskje vekket når sambandet på nattbordet gir oppdrag midt på natten), det blir vanskeligere å opprettholde taushetsplikten, og det gir dårligere uttelling lønnsmessig enn om man var kasernert.
En løsning for å øke pasientvolumet for hver enkelt ansatt som i utgangspunktet jobber på stasjoner med liten oppdragsmengde er å la dem rullere inn på stasjoner med større oppdragsmengde.
Flere tjenester som også har kjøring i distriktet og områder med få oppdrag, har bevisst valgt å gå helt bort fra bruk av hjemmevakt.
Ambulansetjenestene ved Sykehuset Innlandet, Nordmøre, Stavanger, Østfold, Helse Bergen og Oslo universitetssykehus (OUS) har ikke lengre hjemmevakter. Disse tjenestene kjører ikke kun i tett befolkede strøk over alt. Likevel har 11 av 18 ambulansetjenester fremdeles mange stasjoner med bruk av delvis hjemmevakt.
Paramedicutdanning
Når det gjelder fagutdanning er det også et ledelsesvalg om man har insentiver til videreutdanning etter at fagbrevet er tatt. I tillegg er det nok slik at enkelte tjenester har lettere for å rekruttere enn andre.
Oslo universitetssykehus (OUS) ambulansetjeneste har desidert høyest antall paramedics med hele 220 stykker i tjenesten. Ingen av de andre tjenestene kan vise til lignende tall. Sykehuset Østfold har nestmest paramedics i tjenesten med 38 stykker. Sykehuset Innlandet (SI) har 36, men oppgir at de har svært mange under utdanning til å bli paramedics.
OUS ambulansetjeneste er i tillegg en pådriver til å få paramedicutdanningen utvidet til en bachelorgrad.
Mindre bruk av hjemmevakt og fokus på og insentiver til videreutdanning er begge ting som kan regnes som midler til en større profesjonalisering av ambulanseyrket og kvalitetsheving av ambulansepersonellet.
505 operative ambulanser
Nå som ambulansetjenestene i Trøndelag og Møre og Romsdal er midlertidig slått sammen til én tjeneste, har man en ny mastodont. Til sammen har Ambulanse Midt-Norge (AMN) 750 ansatte, 68 stasjoner, 77 døgnbiler og 15 dagbiler. Med ambulansebåter nærmer man seg nærmere 100 enheter. Dermed er AMN Norges desidert største ambulansetjeneste målt i antall ansatte, stasjoner og enheter.
OUS har nå den neststørste ambulansetjenesten i landet med 420 stillinger, men fremdeles den tjenesten med flest antall oppdrag, naturlig nok, i og med at man har over en femtedel av Norges befolkning boende i sitt område.
OUS hadde 135.000 oppdrag i fjor. Vi vet at OUS har flagget at de sliter med kapasitetsproblemer, og at de derfor skulle ønsket seg flere ambulanser i beredskap.
Hvis årets tall er likedan som i fjor, er det 505 ambulanser i beredskap i Norge daglig, 377 av dem er døgnbiler og 128 dagbiler.
Tall fra 2012: 

* NM = Nordmøre ** SM = Sunnmøre
 

*** Sykepleiere.