Ambulansearbeiderne på Nordlandssykehuset (NSLH) har båret børen over en dårlig dimensjoneringen av tjenesten i mange år. Årsaken bunner i for dårlige rammevilkår fra helseforetaket. Murringen fra personellet har bare blitt høyere og høyere.
Fra Ambulanseforum nr. 1 2013
Sjekk abonnementsvilkår her
Dimensjonering av bemanning, bruken av hjemmevakt og responstider henger nøye sammen. Responstid er en kvalitetsindikator for ambulansetjenesten.
Les også: Hvorfor har ikke Norge nasjonale responstidskrav?
Nordlandssykehuset (NSLH) bruker visstnok 10-15 millioner kroner i året på overtidsbetaling til de ansatte, fordelt på 20 stasjoner. Ambulanseforum skrev i fjor vår om utstrakt bruk av ulovlig overtid i NLSHs ambulansetjeneste. Det ser ikke ut til å ha skjedd store endringer siden da.
Lite beredskap for pengene
Nå har et beslutningsgrunnlag som skulle være premissleverandør for framtidig utvikling av ambulansetjenesten i Prehospital klinikk hos Nordlandssykehuset blitt hemmeligstemplet.
Hovedfunnene som nevnes i rapporten er at arbeidsmiljøloven brytes systematisk, at nasjonale anbefalinger fra myndighetene når det gjelder responstider ikke følges, og at budsjettene for tjenesten ikke gir handlingsrom eller mulighet for å komme i balanse. Siden ambulansetjenesten ble offentlig i regi av Nordlandssykehuset i 2006 har den vært drevet med vesentlig overforbruk.
Arbeidstilsynet har kommet med tvangsmulkter til området Ørnes med krav om å gjøre noe med arbeidstidene, likevel får ikke klinikkledelsen lov av ledelsen videre oppover til å hjemle tilsvarende nye stillinger som man bruker på utbetalinger av overtid.
Den ustrakte bruken av hjemmevakt fører til at «Kostnadene ved tjenestens overtidsmengde gir lite beredskap for hver krone», står det i rapporten. Videre: «Ved å benytte disse utgiftene til å øke grunnbemanningen ville man kunne oppnå mer beredskap for en marginal kostnadsøkning.»
Ikke krav til responstid
Ifølge rapporten har Nordlandssykehuset valgt å dimensjonere sin tjeneste uten å sette krav til prehospital responstid. Med utgangspunkt i valgkretser beregner man i rapporten at 71 prosent av befolkningen kan nås innen 12 minutter i tettbygd strøk i Bodø - om en ambulanse er tilgjengelig for oppdrag. Med utgangspunkt i samme modell kan Sørfold kommune nå 25 prosent innen tidsanbefalingene, Gildeskål 45 prosent og Flakstad 50 prosent.
Videre hevdes det at dimensjoneringen, altså antall biler og ansatte ikke tilsvarer oppdragsmengden i Bodø, og at situasjonen også er prekær på Ørnes, Andenes og i Saltdal.
Rapporten analyserer oppdragsmengde og tidspunkter på døgnet på Ørnes stasjon, og viser hvordan de ikke samsvarer med vaktordningen, og derfor medfører massive overtidsutbetalinger.
Overtidsmengden for de ansatte var til sammen på over 4000 timer i 2012, og bruk av vikarer og personell fra andre soner på overtid utgjorde nærmere 2500 timer. Det har medført overtidsutbetaling på over 6500 timer bare i dette området.
Med en analyse av oppdragsmengde og hvilke tidspunkter det er mest travelt i gjennomsnitt, og justeringer av aktiv og passiv arbeidstid på stasjonene, vil man kunne bedre responstiden og oppnå mer kosteffektive vaktformer, ifølge rapporten.
Marginal bemanning
Rapporten skriver også at marginale bemanningsplaner i Nordlandssykehusets ambulansetjeneste har medført stort press for ansatte. Høyt og vedvarende sykefravær i flere soner er en mulig konsekvens av dette. De siste sju årene har 21 ledere sluttet i tjenesten. Både ansatte og ledelse er slitne.
Ifølge rapporten tilfredsstiller Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) sin ambulansetjeneste lover, forskrifter, styrevedtak og anbefalinger som stilles til tjenesten, mens Nordlandssykehusets ikke gjør det.
Pris per ambulanse sammenlignes mellom UNN og NLSH sin ambulansetjeneste, og i 2008 var snittprisen for en ambulanse i UNN 6299, mens den i NLSH var 4305, altså en forskjell på nærmere 2000 kroner. NLSHs ambulanser blir billigere fordi det er mindre bemanning per ambulanse og mer passivtid. Prisen er muligens vel lav, når man ser på belastningen ambulansepersonellet får.
Den utstrakte bruken av hjemmevakt i NLSHs ambulansetjeneste medfører at det jobber i snitt 5,2 personer per ambulanse. Dette fører til sårbarhet ved sykdom og ferieavvikling. Men GAT og lønnsystemet er bygget slik at det er vanskelig å få en klar oversikt over faktiske brudd på arbeidsmiljøloven på en enkel måte.
– Det er vår oppfatning at grunnlaget for ambulansetjenestens virksomhet ikke er dimensjonert for dagens behov, heter det i rapportens åpning.
Sykdomstegn
De samme problemene har altså vært der siden den offentlige overtakelsen i 2006, og kan spores tilbake til de valgene som ble tatt den gangen. At problemene har vedvart må skyldes budsjetter og håndtering fra ledelsen som ligger over den prehospitale klinikken igjen. Hva grunnene kan være til at ledelsen i Prehospital klinikk ikke har signalisert problemene tydelig nok videre oppover eller ikke har blitt hørt, kan man spekulere over.
Et bevis på at sykdomstegnene i Nordlandssykehusets ambulansetjeneste ikke blir tatt alvorlig er at administrerende direktør i Nordlandssykehuset Paul Martin Strand har avvist virkelighetsbeskrivelsen og bruken av tallgrunnlaget i den omtalte hemmeligstemplede rapporten.
I en artikkel i Ambulanseforums første utgave i år snakker seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Statens helsetilsyn om forskjellen på optimal, forsvarlig og uforsvarlig drift. Her hevder han at hvis man kun planlegger for å tilfredsstille minimumskrav, vil man jevnlig drive uforsvarlig.
Nordlandssykehusets ambulansetjeneste er akkurat der. Det er ikke de ansattes feil. Det er et lederansvar å dimensjonere ambulansetjenesten budsjett, plasserings- og bemanningsmessig slik at den kan drives mest mulig optimalt og forsvarlig, både når det gjelder responstider og arbeidstidsbelastning for de ansatte.
Den hemmeligstemplede rapporten var et forsøk på en start på arbeidet med å rette opp gammel skade. Nå burde det vært dialog fra øverste ledelse med de som driver tjenesten for å oppklare hvorfor man har så forskjellig virkelighetsbilde, men det er drønnende stille fra øverste etasje.