Helsedirektoratet arbeider nå med å utvikle den medisinske nødmeldetjenesten ytterligere. Viktige elementer i dette arbeidet er utarbeiding av en bedre koordinering mot de andre nødetatene, og sikring av et best mulig nødnett, skriver Bjørn Guldvog, direktør for Helsedirektoratet i en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening.
I likhet med Legeforeningen, Helsetilsynet og akuttmedisinske fagmiljøer er Helsedirektoratet opptatt av å sikre den medisinske fagligheten som nå ligger i «113-systemet».
Den sikrer befolkningen direkte kontakt med helsetjenesten når det virkelig haster. Den som ringer 113, kommer alltid direkte til en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), døgnbemannet med minst to helsepersonell opplært og trent spesielt for denne oppgaven.
Det man har av forskning og statistikk tyder på at dette nummeret fungerer godt. Folk kjenner til 113, det har få feiloppringinger, de som ringer er i akutt helsenød og nummeret besvares raskest av samtlige nødnumre.

Samhandling

Det neste spørsmålet er hvordan vi best kan forbedre samhandlingen med de andre nødetatene. Her går det flere parallelle spor som skal gi oss en bredere erfarings- og kunnskapsbase.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk 10.5. 2012 i oppdrag å se på effekter av samlokalisering, samorganisering og felles nødnummer. Den foreløpige rapporten viser et svakt internasjonalt kunnskapsgrunnlag, med bare to nyere rapporter. Disse nyere rapportene peker dog på at felles sentraler i Finland blant annet synes å øke både responstiden og bruken av ambulanse.
Les hele kommentaren i Tidsskriftet