Regjeringen krever flere lærlinger i ambulansefag

Jonas Gahr Støre uttaler til Magasinett som tilhører LO Media at oppdragsdokumentet for 2011 krevde at sykehusene skal ta inn  flere lærlinger som skal bli helsefagarbeidere og ambulansearbeidere.

Støre presiserer at det var hans forgjenger, Anne-Grete Strøm-Erichsen, som i oppdragsdokumentet for 2011 krevde at sykehusene skal ta inn flere lærlinger som skal bli helsefagarbeidere og ambulansearbeidere.

I et senere foretaksmøte er det lagt inn krav om å øke antall læreplasser for elever i videregående opplæring i alle aktuelle fag.

Støre mener et høyt antall lærlinger vil komme både samfunnet og unge mennesker til gode, ifølge Magasinett.

Print Friendly

46 Comments

  1. Jeg søkte og kom på 1 plass på venteliste med bare 4,3 i snitt.
    Kom ikke inn, så forbedret karakterene til 4,7 men de brukte de gamle karakterene når de tok inn søkerne siden jeg søkte om igjen. Dette synes jeg man burde forandre på!!
    Mange knuste drømmer!!!!

  2. Jeg er selv lærling i ambulansen, noe som til nå er helt fantastisk! Men jeg ser selv ett problem med lærlinger som kommer rett fra skolen og ut i arbeid. Mange har ikke sertifikatet for kl b, andre får det under lære tiden. For å kunne gå selvstendig som 2mann må man ha kode 160! De burde få omgjort masse med tanke på sertifikater osv. Med tanke på at du må ha kl b sammenhengende i 2 år før du starter på 160 + Gjøre det slik at eventuelt de som går ambulansefaget skal få enkelt sertifikater de trenger slik som på transportfaget. Men støtter flere lærlinger inn selv på det høyeste!

  3. Kode 160 for å gå som andremann?

    Er 2.årslærling. 19år, hatt B-sertfikat i litt over ett år. Utsjekket som ambulansepersonell nivå i vår, og gått som andremann siden Juni. Lokale regler??

  4. Ambulansepersonell nivå 1*

  5. Hmmm….

    2. års lærling med ett år gammelt sertifikat, og skal om under ett år selv kjøre ambulanse også på utrykning, formoder jeg. Med et to års samlet trafikal erfaring. Jeg vil IKKE bli kjørt i en ambulanse av en som har hatt førerkort i to år. Jeg vil heller ikke at en på tyve år skal undersøke mitt syke barn og beslutte tiltak og videre behandling.

    Unnskyld brannfakkelen, men dagens unge ambulansearbeidere er VELDIG unge, den vanskelige jobben de har tatt i betraktning.

  6. Erik; Smeller Oslo til med ambulansefag på høyskole kommer man til å ha ferdigutdannet personell på 22 år. Du er heller ikke garantert at alle av disse kjører opp på dagen de blir 18. Er det virkelig så mye bedre? Såklart er mange av oss unge, men min opplevelse er at de fleste blir svært moden, ansvarsbevisste og reflekterte iløpet av kort tid. Vi har 4 år på å lære oss faget, og heldigvis (i mine øyne) er det et fag man aldri blir utlært i.

    Selv er jeg 20, og skal opp til fagprøve neste år. Jeg legger ikke skjul på at jeg har stått i situasjoner der mer livserfaring helt klart har vært en fordel, men jeg har taklet det og gjort det beste ut av det. JA, det er en vanskelig jobb, men sålenge interessen er der og man jobber for å lære så kommer man langt.

  7. Blir egentlig litt provosert av deg Erik! Begynte selv som lærling i ambulansefaget når eg var 18..akkuratt fått lappen da..Tar du alle under 1 kam når du sier att du ikke vil kjøre med boen som har hatt lappen i kun 2 år eller la dine barn bli undersøkt av en 20 åring? Hva er problemet? Den 20 åringen har både vert gjennom en fagprøve og en oppkjøring på utrykning!! Har selv nå vert fagarbeider i 7 år, altså jobbet i ambulansen i 9 år tilsammen med læretid , men er fortsatt bare 27 år..tenker dette kan vere bra for tjenesten da eg kan jobbe i 40 år om eg velger denne jobben resten av min yrkeskarriere!! Stå på unge lærlinger!!!! :-)

  8. Utrolig synd at du mener slikt Erik. jeg er 19, jobber som 1års lærling. og de jeg kjenner som er lærlinger som skal opp til fagprøve, eller sto nå i høst. Disse menneskene ville jeg lagt mitt liv og min families! læretiden, skolen generelt utdannelsen er knalltøff! med en såpass høy kompetanse som er i dag vil ikke jeg se på det som en utfordring. men ser det samme som det Hege gjør. har selv lærlinger sammen med meg som ikke har lappen. noen av dem kommer ikke til å gå som andre mann(der jeg jobber) før de har 160. men er vel veldig lokale prosedyrer. men alt i alt, det er MASSE!!! flinke folk som jobber i ambulansehelsetjenesten. har også sett at helt nye folk som er 40 år, har mindre kompetanse enn mange de nyutdannede på 20. selvfølgelig dette kan være veldig induviduelt. men jeg ville ikke ha bekymret meg for dette :)

  9. Så fint at dere reagerer, Hilde, Lillian og Cecilie. Men det er ikke JEG som har sagt at to års erfaring er lite når man skal kjøre avansert i trafikken. Et lite blikk på ulykkesstatistikk viser at yngre bilførere er i overtall. Ikke bare fordi unge gutter kjører fortere enn veistandarden tilsier, men også fordi lite erfaring gjør en dårligere i stand til å vurdere trafikale situasjoner. Trgg Trafikk og NAF har i en årrekke ment at fem års trafikal erfaring er det som trengs for å være en erfaren bilfører, og da skal man ha kjørt bil jevnlig (hatt egen bil).

    Når det gjelder alder ellers:
    Hvem vil man helst undersøkes og behandles av: En nyutdannet kirurg, eller en erfaren? En på 26 år, eller en på 45? Det er MYE i dette faget som ikke kan læres på skolebenken eller som lærling, men som læres gjennom erfaring – både som menneske, og innen faget selv. En person som har levd i 30 år, og jobbet endel av disse, har et helt annet utgangspunkt for å snakke med andre mennesker enn en tyveåring.

    Lillian, du vet hva jeg snakker om. Hilde og Cecilie, dere kommer til å erfare at jeg har rett.

    Hilde: Om Bachelor Paramedic. Nja, jeg er forsiktig optimist om denne utdannelsen. Jeg HÅPER det blir et kompetanseløft, men erfaring vil man fremdeles mangle – men sånn er det i alle fag.

  10. Men Erik.. Alle må jo starte en plass? Både kirurgen, sykepleieren, helsefagarbeideren og ambulansearbeideren. Kun gjennom å møte pasienter, og iblant feile lærer man og kommer man seg videre.

    Overlegen hadde ikke vært der han er om han ikke hadde startet på gulvet, slik som alle andre. Såklart kommer jeg til å ha en annen erfaring når jeg er 30, men det er fordi jeg har jobbet meg frem dit.

  11. Joda, Hilde. Forskjellen er bare den at den nytdannede og uerfarne kirurgen har en rekke kolleger han kan spørre, han/hun inngår i et team på mange der også radiologen, radiografen, anestesilegen og -sykepleieren, samt operasjonssykepleierne kan bidra med erfaring – og i tillegg også kirurgisk bakvakt. Likevel vil du sikkert foretrekke den erfarne kirurgen, ikke sant?

    Som ambulansepersonell er du alene, du har bare én kollega å trekke på der og da, og om han/hun heller ikke er spesielt erfaren, så…

  12. Lærling says:

    Hvordan planlegger de dette med flere ambulanselærlinger nå som bacheloren kommer?

    Oppriktig mener jeg at alle HelseForetakene i landet har så mange lærlinger innen AmbulanseFaget de har ressurser til og ha!

    Med det mener jeg at man kan ikke ha lærlinger på stasjoner hvor de ikke får nok erfaring eller kunnskap grunnet for lavt kjøregrunnlag på stasjonen…

  13. Med bedre ordninger for flyt av arbeidskraft mellom ulike arbeidsplasser/funksjoner tror jeg mye kunne vært bedre. Jeg tenker da på å legge til rette for at ambulansearbeidere skal kunne ta sykepleierutdanning på kortere tid, med tanke på den utdanningen og erfaringen de allerede har- og omvendt, at sykepleiere skal kunne utøve sykepleie i ambulanse uten å bli sett på som annenrangs inngtrengere. Det er mange helsearbeidere i Norge, og jeg tror løsningen ligger i å utnytte ressursene best mulig, uten å la profesjonskamp og fagplaner stå i veien.

  14. Helt sant, jeg har en makker å forholde meg til. I tillegg har jeg AMK og lege jeg kan diskutere med. Jeg ser poenget ditt, men jeg har jo ikke flere å forholde meg om jeg tar utdanningen i en alder av 30? Så da starter man jo alle på gulvet uansett, ikke sant? Jeg gikk voksenopplæring sammen med folk på 30 – sjåfører, elektrikere, flisleggere – u name it. Som sjåfører? Helt klart bedre. Som personell? Der startet vi ganske likt gitt.

  15. Nå begynner vi å nærme oss hverandre, Hilde. Og vi er enige om sjåførbiten.

    Det er ikke overalt man har noen hjelp i AMK eller AMK-lege, eller disse kan ikke nåes fra overalt uansett pga samtidskonflikter, kommunikasjonsproblemer, etc.

    Den medisinske kompetansen er lik for en 19-åring i starten og en 30-åring. Men en 30-åring har den fordelen at han/hun har levd mer enn 10 år mer, og har høyst sannsynlig mer erfaring i å snakke med mennesker i stressituasjoner, vurdere alvorlighetsgrad, sannhetsgehalt, etc, etc av hva et annet menneske sier.

    Det er vanskeligere for en 19-åring å si til en stresset pårørende at «joda, moren din klarer sikkert å gå selv, nå skal vi prøve» enn det er for en 30-åring. Kunnskaper om å lese situasjoner og mennesker kan man ikke lese seg til, det må erfares. Og en på 30 år har mer livserfaring. Det er en fordel i dette yrket. En stor fordel.

  16. 160 trenger man ikke ha for å gå som 2 mann. Noen får det under opplæringen, andre ikke. Du kan ta fagbrev uten å ha 160 også. Det er ikke noe krav om det for å jobbe som 2 mann.

  17. Det er ikke gitt at en 30 åring skal ha så mye mer livsserfaring enn en 20 åring. Det fins 20 åringer som er langt mer modne enn 40 åringer i dag. Kommer an på holdninger og verdier. Å det kan ikke læres. En 30 åring har heller ikke nødvendigvis mer erfaring med stressede syke mennesker enn en 20 åring har. Det kommer an på hva du har gjort/jobbet med tidligere i livet. Syns folk burde la være å tenke så mye på alderen, vi har noe å lære av hverandre uansett alder. Og foreldre er glad bare barnet deres får hjelp, barnet bryr seg ikke om alderen, og den gamle mannen syns nok det er forfriskende å bli behandlet av en 20 åring også:)En 20 åring i praksis kan oppleve mye mer enn en som har jobbet der i 15 år. Vær ydmyk og ha respekt for dine kollegaer så kommer du veldig langt!

  18. Britt:
    Beklager, du er nok på jordet nå. En 30-åring HAR mer livserfaring, i og med at han/hun har levd 10 år lenger enn en 20-åring. Du kan da ikke seriøst betvile den påstanden?

    Modenhet har du selvsagt rett i. Det er ingen sammenheng mellom alder og modenhet som kan generliseres. Det har jeg heller ikke sagt. Men du tar feil: Holdninger og verdier KAN læres, det er derfor lærlinger har så lang læretid uansett fag: Fordi de SKAL lære ikke bare teknikker og håndtverket, de skal lære verdier og dermed skape og stå for gode holdninger. Sjekk læreplanen.

    Jo, jeg vil påstå som generell regel at en 30-åring har opplevd flere stressede og følelsmessige påvirkede mennesker enn en 20-åring. Du kan da ikke mene noe annet? Seriøst?

    Alle har noe å lære av hverandre, selvsagt.

    Foreldre er selvsagt glade for hjelp når de føler hjelpeløshet, men spør en HVILKEN som helst forelder hvem de helst vil ha hjelp av til sitt syke barn: En fersk ambulansearbeider på 20 år, eller en på 30 år (som da kanskje har barn selv). Jeg setter mye på at de uansett vil velge den på 30. Dette skjønner du også, er jo ikke noe å diskutere egentlig.

    Med mindre den du nevner som har jobbet i 15 år utelukkende har jobbet i en tjeneste med bare en håndfull oppdrag i måneden, og den unge lærlingen er lærling i en tjeneste med mange oppdrag hvert skift, vil den eldre være mer erfaren. En lærling i Bergen, Oslo eller Trondheim vil nok ha mer erfaring med pasientarbeid enn en som har jobbet noen år i mer grisgrendt strøk. Men han/hun vil fremdeles ha lite livserfaring, og dette er en viktig del av ens kompetanse når en skal håndtere mennesker i stress. Du kan spørre hvem du vil (som er erfaren), om du ikke tror meg.

    Og eldre generelt vil nok heller foretrekke en de oppfatter som erfaren pga alder, enn en «jypling» (slik de oppfatter de fleste 20-åringer) når kona deres er alvorlig syk.

    Ydmyk? Det er jeg. Men jeg er også erfaren både innen faget, og livet ellers. Jeg respekterer og gir alle mulighet til å vise seg kompetente. Har jobbet i flere yrker, har flere utdannelser, så jeg vet hva jeg snakker om her. Og er ydmyk nok overfor denne bransjen og dens utfordringer at jeg mener de aller fleste IKKE er gode til å ta medisinsk ansvar for andre mennesker som 20-åringer med ferskt fagbrev, og 2 års erfaring som trafikant. JEG var ikke god nok som ambulansearbeider til det ansvaret, da jeg som 39-åring hadde ferskt fagbrev. Men jeg hadde 21 års erfaring som bilfører, og 7 års erfaring som utrykningssjåfør. Jeg mener dette var til min fordel fremfor en som er så ung som man kan være med dagens utdanningssystem innen faget.

  19. Virker som du Erik er littegranne på jordet, og har litt skylapper ang aldersspørsmålet. Om en 20 åring kontra en 30 åring har mer livserfaring enn den ene kommer an på hvordan den har levd og lever. Det fins mange jyplinger blant 40 åringene også, som absolutt ikke burde være der de er. De som tror de kan alt og vet alt. Men det er en annen sak.Og verdier og holdninger kan ikke læres, det er en del av personligheten. Og personligheten endres ikke. Den kan utvikles ja, men ikke endres.Ang barn så hva med en 20 åring som har barn, mot en 30 åring som ikke har det? Dette blir for dumt og ensporet.Som du selv sier så har modenhet ingenting med alder å gjøre, så da skyter du deg selv i foten.Har du noengang spurt foreldre om hvilken alder de foretrekker på helsepersonell?? Slik samfunnet, mennesker og utdannelser er så har man ofte endt utdannelse ca 22-23 år. Hva med nyutdannede politifolk på 22 år da? Har ikke de noe der å gjøre? Skal man ha en nedre aldersgrense på politi, helse og brann og andre yrker der man jobber med mennesker i kriser? Det blir for dumt, og det håper jeg du ser.Da kan en vel stille seg et annet spørsmål også, kjønnsspørsmålet. Kvinner er flinkere og bedre til å vise omsorg å yte pleie enn menn. Kanskje dere da burde hatt noen ekstra år innen pleie og omsorg?Jeg vet av erfaring at en jente på 19 år tok seg bedre av et eldre sykt menneske, enn en 45 år gammel mann som hadde jobbet i yrket i 20 år. Personlige egenskaper er alfa omega uansett og det blir soom regel luket ut under praksistiden. Du sier også at selv du ikke følte deg god nok til det med fagbrev i en alder av 39 år. Men da burde du kanskje stille deg spørsmålet om hvilke egenskaper du har, og hvor selvsikker du er i det du gjør. Og om du har vært yrkessjåfør i 30 år så har det temmelig lite å gjøre med yrket du har. For det er ikke å være sjåfør.Det er to ting her, det er det å kunne manøvrere en ambulanse, og behandle en pasient.Forskjellen håper jeg du ser.

  20. En ting til: Hvis du ligger på sykehus å en lege eller en sykepleier skal behandle deg, og de er henholdsvis 20 og 25 år..Sier ikke mer jeg, annet enn at du virker å være en smule diskriminerende.

  21. Jeg må rette litt på meg selv ang noe uheldig formulering. Verdier og holdninger læres selvfølgelig, det er noe grunnleggende vi får med oss fra barnsben av og som utvikles i samspill med miljø og mennesker/opplevelser man treffe/får/har.Jeg ser dette fra et voksent perspektiv, og en 20 åring har mye å lære når det gjelder det meste, men det trenger ikke bety at en 40 åring har så mye bedre verdier enn en 20 åring. Som sagt så kommer det an på de grunnleggende verdiene man har. Og de er det ikke så lett å endre på.

  22. Tror jeg avslutter, jeg. Britt, du må lese hva jeg skriver. Du vrir på så mye at du kritiserer utsagn jeg ikke har gitt uttrykk for.

    Og når du kaller meg diskrimerende går du over grensen.

    Jeg påpeker rett og slett det enkle faktum at å være ambulansearbeider er en så omfattende, kompleks, stressende og vanskelig jobb at en gjennomsnittlig 20-åring ikke er forberedt på ansvaret og slitasjen de blir utsatt for når de med ferskt fagbrev plutselig finner seg selv «mer alene» enn de er vant til. Mange greier seg bra, noen dukker under, de fleste sliter seg gjennom og holder ut en stund. Veldig få pensjonerer seg mens de fremdeles er aktive på bil, iallfall der oppdragsmengden er stor (byene).

    Tror du jeg kommer på ville påstander jeg ikke kan vise til eksempler på? At jeg bare gjetter hva virkeligheten er i ambulansetjenesten? At du vet bedre enn meg. At jeg aldri har stått bak en ung lærling eller fersk ambulansearbeider med munnen lukket mens denne undersøker et antatt sykt eller skadet barn, eller en kronisk syk eldre person – og se hvordan blikkene deres søker meg i stedet for den unge kollegaen min?

    Jeg snakker utfra erfaring, jeg. Mer enn ti års erfaring i verdens beste jobb, men som også er utrolig belastende – og for veldig mange mer belastende enn 2 år på VGS og to år i læra forbereder en på.

    Du får kalle meg ufine ting eller tillegge meg hvilke meninger du vil, det er din rett, men de som er erfarne ambulansearbeidere vet hva jeg snakker om.

  23. For å sette det litt på spissen så vil det si at du er for at ambulansepersonellet heller skal ha livserfaring enn akuttmedisinsk erfaring.
    Fornuftig? – Det tror ikke jeg.

  24. Nei, SL. Det mener jeg ikke. Hvis det er det du fikk ut av alt jeg har skrevet, så tror jeg ikke jeg skal forsøke å forklare deg hva jeg mener. Les heller en gang til. Eller to.

  25. Erik: Da er vi to ganske like? Jeg har 7 år med fagbrev og etterutdanning som paramedic. Var 19 år da jeg sto med fagbrevet i hånda, og tok 160 som guttevalp!

    Jeg leser det du skriver, og jeg leser det de andre skriver. Og jeg er både enig og uenig med deg. Jeg tror det hander mye om personlige egenskaper hos lærlingene, noen mestrer det ikke og andre mestrer det så absolutt. Jeg er veileder selv, og opplever titt og ofte at lærlingene «utmanøvrerer» meg med faglige spm. og ferskere kunnskap – vi har så få lærlnger, at de få som kommer inn som regel er veldig faglig teoretisk dyktig – og læretia skal jo brukes til og sette dette ut i praksis.

    Det er liten tvil om at livserfaring er veldig viktig, og en god ting og ha med seg. Men som du sikkert også har, så har jeg sett begge deler. Menn på 40 som har jobbet som rørleggere etc – omskolerer seg og kjører som ufaglært i ambulansefaget. Har opplevd mange ganger at lærlingen på 18 har vært mer oppegående og hatt vesentlig mer pasientkontakt en del eldre mannen..

    Vi mennesker er forskjellige, og det er jaggu bra! Vi har forskjellige kvaliteter og egenskaper, og vi må være flinke til og støtte opp og lære opp hverandre! I dette faget blir vi heldigvis aldri utlærte!

    Og til sist Erik, en liten tankesak: Fulgte min gamle mor til sykehus i ambulanse en tid tilbake, jeg var kledd sivilt og sa ikke hva jeg jobbet som. Jeg opplevde at lærlingen var vesentlig mer inkluderende, forklarende og mer tilstede en den eldre herremannen med skuldra fult av gull – og dette var en helt ordinær omsorgstur som tok 1 1/2 time en vei. Tror desverre at mange av oss «gamle gutta» glemmer den omsorgsbiten litt..

  26. Tror jeg bare kommer med en bi greie, men 160 burde være absolutt krav til å være sidemann i en ambulanse.
    Hva er poenget med at den med lappen, og mest erfaring sitter forran og kjører mens den med minst erfaring sitter bak og gjør så godt han/hun kan.
    Enkelte ting burde kanskje si seg selv, men…

  27. Tom: Er enig med deg. Det «fine» med lærlinger, er at de (min erfaring) uten unntak er sultne, med fersk teoretisk kunnskap, og de stiller spørsmål og lurer på ting så man må skjerpe seg som veileder. Det er en god ting. Da lærer begge. Men man passe seg som erfaren, så man ikke blir «mett av kunnskap». Ingen kan alt, det er alltid mer å lære.

    Å være omsorgsperson er en personlig egenskap mange har, noen får det ikke til – og noen bløffer (og fremstår dermed som det). Jeg tror ikke alder spiller så stor rolle, men om man i denne jobben blir litt «utbrent» etter mange år, blir man sløvere og ser MENNESKENE dårligere, og da klarer man ikke lenger å være omsorgsperson. Det har jeg sett der jeg jobber. Men samtidig ser jeg også stadig vekk lærlinger som sutrer over overflytninger, for det innebærer jo ikke medisinske utfordringer og blålys. De har enda ikke oppdaget at det er mennesker vi håndterer, ikke sykdommer og skader. Cuts both ways, for å si det sånn.

    Joakim: Hallelujah!! Du har helt rett. Men forskriften som regulerer ambulansetjenesten krever bare at én på bilen er ambulansearbeider, og én har 160. Den som er ambulansearbeider har som regel 160, og dersom den andre «bare» er ufaglært vikar, får man et problem dersom pasienten er dårlig. Dette gjelder selvsagt også med en lærling og en erfaren paramedic. Forskriften stiller ynkelig lite krav til ambulansetjenesten i Norge. Det er som om kravet til å gjennomføre en operasjon er at én må være kirurg, den andre (normalt en operasjonssykepleier med 5 års utdanning) kan være en som ikke har noen utdannelse eller erfaring i det hele tatt. Det GÅR jo ikke, men det går åpenbart i ambulansetjenesten, iflg helse dept. Ynkelig!!

  28. Tror jeg bare avslutter med å le litt for meg selv. Du motsier deg selv Erik.

  29. For øvrig: Hva med medisinstudenter, sykepleiestud som i de store byene er bak i bilen og behandler HELE tiden pasienter, når den mest erfarne sitter foran? Det burde vært et krav også til disse om førerkortklasser. Eneste kravet er utsjekk på nivå 1 for disse. Kvalitetssikring?Neppe…Og selv disse studentene er par og tyve år. Tviler på at de er mer egnet enn en lærling på 19 år, selv om de er medisinstudenter. Akutt medisin har ikke de så mye av heller-

  30. Britt: Du leser det nok sånn, jeg mener jeg er nyansert. Gjør som du vil. Men om du har ledd deg ferdig, og kan gi et konkret eksempel på hvor jeg MOTSIER (og ikke bare er nyansert) meg selv,så er jeg lutter øre.

    Chris: Helt enig, selvsagt. Det er en pasientrisiko at den mest erfarne ofte sitter og ratter, og den uerfarne/uskolerte blir sittende bak med pasienten. Går helt fint dersom pasienten ikke er alvorlig syk/skadet, men ikke ellers. Og det er svært betenkelig at store tjenester (med mange oppdrag), er helt avhengige av vikarer som ofte er legestudenter med null akuttmedisinsk innsikt før de begynner. De interesserte lærer mye fort, og det kommer pasientene til nytte in the long run, men er en pasientrisiko der og da (daglig der jeg jobber).
    Dette gjelder også lærlinger, som nevnt i forrige melding. Altfor mange tjenester (flere steder i landet) anser lærlingene for «i produksjon» på andre året, jeg TROR jeg mener det er for tidlig. Enten fordi de mangler akuttmedisinsk og klinisk erfaring (det får man ikke på ett år), eller de mangler trafikal erfaring (de som er 19 år). Vanskelig uansett.

    Skjønner nå noen vil kalle det en provokasjon eller brannfakkel, men kanskje en nedre aldersgrense før man begynner å «produsere» som 2. årslærling, feks på 25 år, kunne avhjulpet endel mangler de unge lærlingne har?
    Det er uansett problematisk at mange tjenester er avhengig av at 2.årslærlingene først og fremst er i produksjon, det reduserer fokus på at de faktisk fremdeles er under utdannelse. Dette har jeg også sett mange ganger, med lærlinger som begynner å slite i siste periode opp mot fagprøve fordi de jo dekker en stilling – og DET blir ledelsens altoverskyggende fokus. Veiledning tar tid, og det må prioriteres. Det er vanskelig i en travel tjeneste der turene ligger på vent.

  31. Erik: Du kan ikke fortelle andre hva de skal mene eller ikke! Det går igjen i dine innlegg. Du må gjerne fortsette å argumentere for ditt syn, men slutt med å si at «det kan du ikke mene». Alle kan mene det de vil!
    Du har også en stygg tendens til å fastslå dine meninger som fakta. Det er de ikke hvis du ikke samtidig kan dokumentere det. At du har et snevert syn på alder og skikkethet til ambulanseyrket er en annen sak.

  32. XL: Jeg tror jeg har satt spørsmålstegn bak alle mine retoriske «det mener du vel ikke / det kan du vel ikke mene» -utsagn. Det er ment som et oppfølgingsspørsmål for å finne ut om noen har lyst til å utdype. Dessverre funker det visst ikke i dette foraet.

    Jeg fastslår ikke, jeg gjentar gang på gang «min erfaring er», «har jeg observert», etc. At jeg mener noe sterkt, betyr ikke at jeg påstår jeg VET noe sikkert. Men at jeg har sterke meninger: Selvsagt, men det har jaggu alle andre her også. Både de som kaller meg diskriminerende, sier jeg har snevert syn på saken, og som «ler for seg selv», etc.

    Alt jeg har gjort, er å stille spørsmålstegn ved dagens utdannelse, og konsekvensene av dette – og så får jeg en veritabel storm imot meg.

    Det er jo fint, det. Alltid bra med folk som mener noe. Men navnekalling, å tillegge meg egenskaper de fleste tar avstand fra, det er lite hyggelig.

    Jeg har jobbet i amb.tjeneste i en by i over 10 år, har fagbrev, nasjonal paramedic, tilleggsstudiet, har veiledet 2 lærlinger frem til fagbrev, vært makker med en veileder (og dermed også bidratt) siden før jeg tok fagbrevet selv (var vikar i noen år). Det er min bakgrunn for å mene noe. Bortsett fra Tom har ingen andre redegjort for sine sterke meninger.

    Jeg er nysgjerring, kan de som mener jeg tar så veldig feil redegjøre for sin bakgrunn her og sine meninger om saken som diskuteres, og mine personlige egenskaper? :-)

  33. Lærling says:

    Erik: Jeg er 2.årslærling på 22 år. Jeg har hatt lappen i straks 5 år, og har ett ganske ferskt utrykkningsseritifikat. Jeg har ikke all verdens erfaring, men jeg har bestått førerprøven og kjører trygt og sikkert samtidig som det stort sett flytter seg effektivt fremover. Mulig jeg hadde tikket inn 2 min seinere enn veiledern min på tid over en strekke på 10km landevei, men jeg ser ikke det store problemet så lenge det ikke går uansvarlig for seg. Skulle det gå uansvarlig for seg, så kan du banne på att veiledern min hadde gitt meg to tette og en badehette og sendt meg hjem, så her ser jeg ikke det samme problemet som deg i det hele tatt!

    Jeg må bare beklager att jeg ikke er ferdig utdannet og erfaren enda, men ett sted trodde jeg man måtte begynne uansett. Jeg har kjørt meg fast i pasientintervjuer så pasienten har begynt og se seg rundt etter andre ansvarlige i rommet (de som har AMLS kurset kjenner kanskje følelsen), men i det øyeblikket det har gått feil vei har veiledern min glidd naturlig inn i samtalen og tatt over. Jeg har kjørt avgårde med sidedøra åpen, og jeg har snubla i en sjenk hjemme hos en pasient så «arkivet» med tomme spritflakser gikk i gulvet. Jeg har gjort så utrolig mye flaue feil, men så har jeg jamme lært også…

    Hovedpoenget er att jeg nå etter snart 1.5 år med relativt høyt kjøregrunnlag har avsluttet alle turene mine med og ta pasienten i hånda og ønsket dem god bedring, I tilfellet med spritflaskene svarte pasienten humoristisk «I lige måde», men bortskjett fra det har alle utvist stor takknemmelighet tilbake. Både av «gjenngangere», førstegangspasienter, barn, voksne, og you name it…

    Jeg tror, att selvom pasienten og pårørende er sårbare, så er de aller fleste av dem, som kan gjøre rede for seg selv, tenkende og fornuftige individer som fortstår att alle må begynne ett sted. Og så lenge man har en stødig veileder med seg, som man jobber godt med så vil de fleste pasienter akseptere att den som tar vare på dem er 22 år gammel, så lenge de føler seg ivaretatt på en god måte.

    Jeg synes du har fyra opp en viktig diskusjon her, og jeg synes det er morro med brannfakler, for det spriter opp diskusjonen betraktelig.
    Men jeg kan alikevel ikke si meg enig i dine synspunkter. Desverre,,,

  34. Erik: Jeg syns fortsatt du har en belærende tone i din diskusjonsform, men jeg får tro deg på at det ikke er ment slik så jeg skal ikke kverulere mer om det. Når det gjelder min bakgrunn er den nokså lik din. Vi er nok studentkolleger fra påbygg.

    Men jeg lurer på hvordan kan du være positiv til en Bachelor utdanning når du foreslår en nedre aldergrense på 25 år for andreårslærlinger?

    Det skal også sies for ordens skyld at jeg ikke er like positiv til en bachelor utdanning. Jeg mener at dagens løp med fagutdanning før bachelor rett og slett vil gi bedre fagfolk i tjenesten. Derfor mener jeg at de høgskolene som i dag tilbyr paramedic må utvides til bachelor uten at det startes nye utdanninger for «alle». Jeg kan heller ikke se behovet da man allerede har utdanningen der.

    Men hvis det nå blir en bachelor så blir det viktig å beholde fagutdanningen med tanke på at yrkesfagene nå vil gi generell studiekompetanse på lik linje med artium, slik at vi da får fagutdannede til bachelorutdanningen i framtiden også.

  35. At et stigende behov for lærlinger og rekrutteringer til yrket vil komme enten en vil eller ikke.. Jeg gidder ikke å kaste meg i diskusjonen om livserfaing det er et ganske vidt begrep, enten så har en det ellers så får en det. Enten det i privatlivet yrkeslivet så har vi alle et snev av det på godt og vondt og vi lærer så lenge vi lever.

    Vi er en sjelden yrkesgruppe der vi blir silt inn og stadig må holde oss oppdatert ikke for at noen har mere interesse enn andre men det er våres fordømte plikt.
    Vi er helsevesenets første møte med pasienten i mange tilfeller og mye av pasientens inntrykk står og faller på oss både når det kommer til holdninger såvel som undersøkelser og aktuell behandling. At vi skal ifølge enkelte Ledere kompensere rekrutteringer ifra andre profesjoner innenfor helsevesenet ER OG BLIR en bjørnetjeneste på lang sikt.

    Minimumskravet formelt for å bli lærling mener jeg å inneha klasse B førerkort etterpå bør kandidatene testes/interjvues/følges opp prøvetid. Jeg savner også tettere bånd mellom de aktuelle HF og skolene/utdannings institusjonene enn det som idag er av meget variabel standard rundt om i norge. Vi trenger flere lærlinger som tidligere nevnt men vi trenger også flere dyktige veiledere som kan evnen og lære bort til de unge håpefulle like mye, Såvell som lærlingene BØR være genuint intreserte i hva denn jobben går ut på i alle aspekter. Det gjelder spesielt og luke ut dem som kun våkner til når blålysene på taket blir tent.

    Å være veileder krever i stor grad egeninnsikt såvell som muligheten til å se verden med lærlingens øyne for vi er alle individer og har egne tillærings metoder. Jeg ble oppmerksom på flere åpenbart yngre individer som gikk litt med piggene ute tidlig i foraet her. Flott at mange av dere er ute i tjenesteproduksjon og flagger med livserfaring. Jeg har noe og si til dere også klinikk er ikke noe dere er ferdig med å lære på utsjekkene deres eller AMLS når dere går ut som andremenn men, er noe som læres kontinuerlig og må opprettholdes hele karrieren, dette kommer med erfaring jevnt og trutt.

    Å bli Ambulansearbeider er ikke en «rettighet» men snarere et privilegium at man har de personlige egenskapene som er grunnleggende for å kunne utøve jobben.

    Kort oppsummert ser jeg et reelt behov for flere lærlinger inn i yrket men jeg ser også et reelt behov flere årsverk for eller frykter jeg vi utdanner folk rett inn i navkøene eller som må ofre alt for størjobber småstillinger.

    NEMO

  36. Bra skrevet NEMO, syns du har skjønt det:)

  37. Får vel prøve å runde av her:

    Lærling (og flere andre):
    Ikke misforstå meg. Jeg har aldri ment at dagens lærlinger ikke burde få lov å være lærlinger, eller at det burde være en nedre aldersgrense på feks 25 år. Jeg hevder derimot at med dagens system kan man ende opp som fartøysjef på en akuttambulanse som 20-21 åring, med et 2-3 år gammelt førerkort, med dertil lite erfaring fra både normal bilkjøring, og enda mindre erfaring med utrykningskjøring. Jeg er såre enige med alle som hevder at «et sted må man begynne». MEN: Dersom man feks hadde krav om «skal ha kjørt egen bil i 3 år» som krav før man blir fartøysjef, så har man iallfall erfaring fra normal bilkjøring – altså endel erfaring. Jeg har aldri skrevet at jeg mener det MÅ være sånn, men at det kanskje kunne være en aktuell sak å se på.

    Og som bieffekt ville man da fått mennesker med noe mer livserfaring, som vel de fleste her ikke mener er noen ulempe, i pasienthåndtering.

    Som sagt, et par ganger: Hvis du skal forklare noen på bilverkstedet hva du mener er galt med bilen, og den ene er 18-19 år og utrygg (så du kan se det), den andre 25-30 år og ser ut som han/hun har jobbet der en stund – hvem henvender du deg til? Vi vet vel alle svaret, og det er vel ingen grunn til å tro at pasienter og pårørende er i en annen eller mindre sårbar/usikker/utrygg situasjon enn man er med sin bil?

    XL:
    Du reiser et betimelig spørsmål. Jeg er for bachelor av flere grunner, her er et par:
    – bachelor plasserer oss høyere i lønnssystemet
    – bachelor fjerner oss fra den «paria-kasten» vi pr i dag av mange andre i helsevesenet betraktes som.
    – bachelor gir et bedre (antakelig, her får man bare håpe) teoretisk grunnlag for vårt arbeide.

    Det er flere uheldige sider ved bachelor også, men disse (etter min mening) oppveies av fordelene.
    Det er ikke enkelt, for all del, men jeg ser det som et skritt i riktig retning – og er forsiktig optimist.

    Men så:
    Bachelor eller lærlingeløp som i dag?
    I USA erfarte de da bachelor startet opp at det ble to «klasser» paramedic’er, der de som hadde gått løpet med kursing og erfaringslæring (et slags lærlingeløp, bortsett fra at det norske er mer strukturert og bedre) ble ansett som i en klasse over de som gikk rett inn fra gata og kom ut som ferdige bachelor paramedic. Sånn blir det nok her også. Men jeg tror ikke at vi må velge mellom lærlingeløpet og bachelor-løpet. De to kan leve ved siden av hverandre. Tror og håper jeg.

    Nemo:
    Det store problemet, er at vi som yrkesgruppe er for lite synlige. For veldig mange mennesker er vi fremdeles «ambulansesjåfører», og fremdeles møtes vi av «hvem av dere er lege? Ingen av dere? Da vil jeg at dere kjører meg til sykehus, for der er det en lege jeg kan snakke med». Det kommer til å endre seg, men det tar tid. Her kunne våre to fagforeninger gjort en jobb, om de var mer opptatt av OSS enn medlemsinntekter..!!

    Er helt enig i at det er et privilegium å jobbe i dette yrket. Som vi burde være ydmyke overfor, både den tilliten vi HAR fra før av, eller som vi opparbeider oss når vi snakker med pasientene, og de utfordringene som befolkningen og helseforetakene gir oss. Og det faktum at innsparinger i helsevesenet gir oss stadig mer kompliserte og interessante utfordringer, som krever mer av oss – og gir oss stadig bedre mulighet til å gjøre en forskjell før vi ankommer sykehus/legevakt.

    Men da må vi akseptere at kravene til oss også blir høyere, både til grunnutdannelse, vedlikehold og utvikling av kunnskaper, vår fysiske kapasitet (ikke bare på lærlingeopptaket, men årlige fysiske tester), etc, etc.

    Sånn, ble det litt enklere å svelge hva jeg mener nå? :-)

    Og dersom ikke: Lykke til med yrkesvalget, alle sammen. Og husk:
    Når du mener deg ferdig utlært – er du ikke utlært, men FERDIG!!!

  38. Jeg hører deg der Erik ang våres fagforeringer. Jeg ser ei anna gruppe i helsevesenet som har vær genuine når det kom det profilering bare på den tv reklame snutten deres. Jeg kaster ballen herved til AMPY der at nå bør de tenke litt i de baner og bruke markedsføring og gjerne at vi gjør oss litt synlig i media. på godt norsk folkeopplysning. Jeg tror at vi vil vinne på lang sikt med å vise at vi ikke er som du tidligere nevner kun «sjåfører» lengre.

  39. Erik: Du nevner jo innledningsvis i innlegget ditt : Ref «Jeg vil IKKE bli kjørt i en ambulanse av en som har hatt førerkort i to år. Jeg vil heller ikke at en på tyve år skal undersøke mitt syke barn og beslutte tiltak og videre behandling.» Dette vitner om at du ikke har noe særlig innsikti mennesket, som i dets verdier og holdninger. En 20 åring kan bidra til noe og kanskje mer enn en 40 åring. Og at du erfarer at folk henvender seg til den eldre behandleren enn den yngre sier jo noe om hvordan DU tar og tolker dette. Det er pga sånne med ditt syn at slikt opprettholdes. Du bidrar til å bryte ned og tråkke på de yngre. For ordens skyld så er jeg 34 år, og har jobbet i tjenesten i 2 år.

  40. Britt: Er jeg ikke berettiget til å mene noe om alder og kjøreferdigheter, og hva jeg ønsker meg og ikke ønsker når det gjelder hvem som skal behandle mitt syke barn? For ordens skyld: Jeg ønsker selvsagt heller ikke at en ung, uerfaren lege skal gjøre vanskelige undersøkelser og ta beslutninger om mitt syke barn – det dreier seg ikke om alder ALENE, men erfarenhet i faget. Og som jeg sier: Dersom man ikke er erfaren i faget, ønsker jeg iallfall at man er erfaren på livet. Du er jo uenig, det har jeg skjønt. Det er greit, det.

    Men, unnskyld meg: Dine påstander om at jeg ikke har menneskelig innsikt, eller at jeg tråkker på mennesker, er bare fornærmende og helt uberettigede. Du aner ingenting om meg. Du vet heller ikke hva jeg står for som person, hvordan jeg er som kollega eller veileder. Du er bare sint fordi mitt syn er et annet enn ditt. Tror ikke jeg gidder bruke mer tid på deg, for personkarakteristikker som de du kom med her bidrar ikke til å berike noen eller noe. Jeg anerkjenner din mening som interessant selv om jeg er uenig, men du innrømmer ikke meg det samme.

  41. Når du kan skrive ting her offentlig om at du ikke anerkjenner utdannelsen og alder på de ferdigutdannende så tråkker du på noe tær som allerede er såre. En utdannelse er en utdannelse. En lege har autorisasjon. Han er lege selv om han er 25 eller 50. Jeg klarer ikke begripe at du er så trangsynt, og ikke godkjenner en utdannelse som folk som har belegg og myndighet og makt til det har gjort. Det sier alt om deg. Du nevner også at han skal ha 3 år på førerkortet sitt. Da er han fremdeles 21 år!Hva med en voksen person som ikke tar førerkort før han er 30 da? Fins jo de også. Tror du heller bør legge vekk en del dårlige holdninger, og heller være stolt av at du får løfte frem ungdommer som skal ta over for deg en dag, istedet for å nemlig:tråkke på dem. Ferdig med den saken.

  42. Britt: «…ikke anerkjenner utdannelsen…». Nei, alvorlig talt. Du har jo ikke lest det jeg har skrevet, du? Det er nok ikke jeg som er trangsynt her. Er redd du har misforstått litt, det er dine holdninger til andres meninger som holder faget igjen. Nå er JEG ferdig med DEG, men diskuterer gjerne med andre.

  43. Det er nettopp det. Har lest alt du har skrevet.

  44. Virker som om mange henger seg opp i bachelor graden i flere foraer. Politiet hadde ikke bachelor tidligere. Det betyr ikke at studentene er så mye smartere nå enn om det ikke var bachelor. Det er bare det at de har fått godkjent utd på høyeste nivå. Ambulanseutdannelsen kommer etter. det Tar tid, slik det gjorde for politiet. Regner med at fløyta får en annen lyd når ambulanseutd får bachelor grad. Det burde så absolutt vært det, det er veldig mye man skal kunne, og sette seg inn i. Dette fortjener de alle som brenner for yrket. Noen skrev i et annet innlegg at sykepleiere har 3 år på høyskole. Yrkesfaget ambulansefag har 4 år på skole.Om det er på vgs nivå eller bachelor spiller inge rolle. Jeg mener at det burde vært bachelor, fordi nivået og kunnskapen er ikke så stor forskjell fra sykepleierfaget. Det læres ikke så meget av stell, pleie, omsorg, administrative oppgaver,i ambulansen. men Det fokuseres på behandling, tiltak, akutt medisin, og de må også kunne fysiologi, patofysiologi, anatomi, celler, medikamenter slik som sykepleiere osv. amb pers har erfaring og trening i å se klinikk på pasienten. det har ikke en sykepleier. Jeg vil heller bli satt venekanyle av en ambpers enn en sykepleier. Fordi amb pers gjør dette hver gang, på de fleste pasienter, i bil, i fart, i utrykning på ekstremt dårlige veier. Hvor mange pasienter dør på sykehus? Av akutte tilfeller? skandalene på ahus….Hvor mange pasienter dør i ambulansen som følge av feil behandling? Prehospitale tjenester har ikke fått den nødvendige æren og creden de bør ha. Dette burde organisasjonene ta fatt i tvert, og folk ellers i helsevesenet burde sette seg inn i hva ambulansepersonellet gjør. Fordi de gjør en formidabel jobb, en bedre jobb på sitt felt enn en sykepleier, der de må tenke selv, og ta beslutninger om liv og død. All ære til dem, og bachelor eller ikke: det vil komme, slik at yrket kan få sin nødevendige status og få slutt på sytingen fra sykepleiere.

  45. Victoria says:

    Jeg kjenner jeg blir en smule provosert av deg Erik! Ja, det er helt greit det at vi kanskje ikke har like lang erfaring! Men da igjen! Det er like mange som har lang erfaring som også da blir litt selvgod! Å ikke snakk om at det vi lærer på skolebenken nå har kanskje ikke en med lengere erfaring lært i teorien! Dessuten har vi 2 år som lærling med veiledere før vi får begynne i jobben, pluss at vi alltid har en kollega med oss i bilen når vi kjører! Det at ikke du vil at en 20 åring skal undersøke ditt barn? Hva om ditt barn er i livsfare og den ene 20 åringen er ditt eneste håp fordi ingen andre har muligheten der og da pga. en mulig stor trafikkulykke, tror du virkelig at man får lov til og kjøre en ambulanse uten opplæring? Å det at du tar oss alle sammen under samme kam! Det er veldig skuffende fra en som tydeligvis er far! Hva om ditt barn en gang da velger dette yrket? Sier du det samme da kanskje?

  46. Alexander says:

    Eirik: hei eg e 24 og førsteårslærling. Har erfaring fra arbeidslive, hatt lappen i 7 år, 160 i 1 år. Eg leser det du skriver om å være eldre og ha mer livserfaring og du tror mange tenker de heller vil ha den eldre enn den unge til å behandle deg. jeg har enda ikke opplevd det ( som eg vet om). Mn det eg tror er viktigste er ikke livserfaring og se gammel ut, jeg mener at det som er viktig er kroppspråket, udmykheten og hvordan en går i mot pasienten som teller for de. Vil tørre å påstå at de føler seg trygg me oss unge bak i bilen når vi fremstår som ydmyk, at vi ser de, at vi viser at vi tar de på alvor. At vi tør å spørre veileder underveis viss vi lurer på noe, at vi tør å si hei jeg er lærling. Det som er viktig er å fremstå som et team, samarbeide. Det skaper mye mer tillit. Da er vi profisjonelle. Og en er aldri utlært, mn ofte er de som e eldre mer redd for å spørre og for å lære seg nye ting enn oss unge:)

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*