Det er et dårlig forslag å avvikle det medisinske nødnummeret 113, skriver Bjørn Inge Larsen, helsedirektør i Helsedirektoratet og Geir Sverre Braut, fungerende direktør i Statens helsetilsyn i Aftenposten.
Les også DSB-direktør: – Ett nødnummer bør være nok og Uenighet om ett nødnummer
Norge har gjennom flere år hatt nødnummer 112 som besvares av politiet. Etter 22. juli-kommisjonens rapport er Helsedirektoratet sikker på at politiet arbeider hardt for å gjøre tjenesten bak dette nummeret bedre.
Norge har i tillegg et eget særskilt nødnummer til helsetjenesten: 113. De som ringer dette nummeret, kommer alltid direkte til en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), døgnbemannet med minst to kvalifiserte, spesialutdannede helseoperatører.
All forskning og statistikk viser at dette nummeret fungerer godt. Folk kjenner til nummeret, det har få feiloppringninger, de som ringer er i akutt helsenød og nummeret besvares raskest av samtlige nødnumre. Internasjonal forskning viser at Norge ligger i front med hensyn til overlevelse og helsetilbud til store pasientgrupper som hver dag får helsehjelp gjennom nødnummer 113, eksempelvis hjertestans, hjerteinfarkt og hjerneslag.
For at helsetjenesten skal gi rask og livreddende hjelp når det haster som mest, er det avgjørende at anrop fra mennesker i nød håndteres av sykepleiere eller personell med annen relevant helsefaglig utdanning - og helst uten mellomledd som gir unødig forsinkelse.
Helsetjenesten har brukt tiår på å bygge opp den organisasjonen og kompetansen som i dag gir livreddende råd til dem som ringer 113.
Les mer om saken hos Statens helsetilsyn