Vi spør erfarent prehospitalt personell hva de synes om å lage nye retningslinjer ved skarpe oppdrag.

Utdrag fra Ambulanseforum nr. 5 2011

Ønsker du å abonnere? Klikk her!

Les også: Bør ambulansepersonell gå inn på usikret åsted?

Når man tar praten med de som har vært i gamet en stund er det ikke usikrede områder under skarpe oppdrag som man er mest bekymret for. Det er mer mangfoldet av usikre områder.

- Alle som har jobbet en stund har vært inne i usikre områder, sier Per Christian Juvkam, LAT-lege, medsys og seksjonsoverlege i Ålesund. – Ofte er området av en annen karakter enn det politiet har kompetanse til å  ta seg av, som for eksempel ras og branner.

- Et av de oppdragene jeg har vært mest ukomfortabel med i etterkant, var på et oppdrag hvor noen var tatt av snøskred, forteller Juvkam.

Positiv til debatt

Han hilser for øvrig debatten fra helsedirektøren velkommen.

- Man må lage systemer som gjør at man så tidlig som mulig kan komme inn, og finne en fornuftig grense for hvilken risiko det skal være akseptabelt å ta for å redde andres liv. Det krever seleksjon, utdanning, utstyr og trening.

Han mener at det er en stor forskjell mellom politi og ambulansepersonell fordi de er bevæpnet og kan forsvare seg. Det vil aldri ambulansepersonell kunne gjøre, og det gir klare føringer i forhold til aktiv skyting.

- Det er ikke hver dag, men det forekommer i alles yrkesutøvelse. Det er en del av yrkeskodeksen å være villig til å ta en viss risiko. Kanskje er det for liten bevissthet rundt dette. Derfor er det greit at denne diskusjonen kommer. Risiko skal minimaliseres, samtidig som vi skal hjelpe så langt mulig. Hvis du ønsker deg en 100% sikker jobb får du heller finne deg en kontorpult.

Negativ til endringer

- Skal man lage systemer som fungerer så er det sikkert oppmøtested og å vente på politiet som gjelder, mener Jan Einar Andersen, driftsansvarlig for TAS i Norsk Luftambulanse siden 1995 og ambulansearbeider i Buskerud siden 1985. Han har blant annet vært med å utforme passasjene om egensikkerheten i MOM.

- Å dra opp en ny debatt om dette er bra, men jeg har en helt klar formening om at man ikke skal inn i områder som ikke er klarert av politiet ved skarpe oppdrag, selv om det er lov å bruke hodet.  Å si at vi skal inn blir helt feil hvis man ikke legger opp trening og utdanning slik at man vet hva man holder på med. Da må vi lage en taktisk gruppe i så fall. Debatten om økt tilstedeværelse i fra politiet rundt om i Norge burde heller vært et mer aktuelt tema.

Han skjønner at debatten om å gå inn i usikre områder kommer etter Utøya, men advarer mot etterpåklokskap.

- Nå er det lett å si at vi burde vært inne tidligere fordi vi vet fasiten. Det var ikke mer enn én gjerningsmann. Men da det sto på var det kaotisk, og man trodde det dreide seg om langt flere. I den settingen som var ble dette løst på en utmerket måte.

Hovedregelen i dag er at politiet oppretter en indre og en ytre sone, hvor de drar skadde til ytre sone hvor ambulansepersonell starter behandling.

- Dette er godt beskrevet i polititaktikken. Og når man har jobbet ved siden av politiet noen år, så skjønner de hva vi gjør og vi hva de gjør.

Det er ikke oppdragene hvor man samarbeider med politiet som er de tøffeste.

- Jeg har vært i oppdrag hvor pasienten har våpen og kniv, og det er de oppdragene som er verst. Å hjelpe politiet er på en måte enkelt, det er de uforutsette hendelsene som er de verste.