Hopp til hovedinnhold


Bør ambulansepersonell gå inn på usikret åsted?

Et par uker etter bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya sa Bjørn Inge Larsen, helsedirektør i Helsedirektoratet til Aftenposten at det bør vurderes om ambulansepersonell bør godta mer risiko enn de gjør i dag. Cecilie Daae, divisjonsdirektør for spesialhelsetjenesten i Helsedirektoratet holder innlegg i morgen om hva Helsedirektoratet mener om saken.

Et par uker etter bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya sa Bjørn Inge Larsen, helsedirektør i Helsedirektoratet til Aftenposten at det bør vurderes om ambulansepersonell bør godta mer risiko enn de gjør i dag.

Cecilie Daae, divisjonsdirektør for spesialhelsetjenesten i Helsedirektoratet holder innlegg på AmbulanseForum 2011 i morgen om hva Helsedirektoratet mener om saken.

Her er utdrag fra et intervju med Bjørn Inge Larsen i Ambulanseforum nr. 5 2011

Ønsker du abonnement? Klikk her!

Les også: Erfaringer fra felt

Nå åpner helsedirektør Bjørn Inge Larsen for en debatt om hvorvidt man bør utarbeide prosedyrer for hvordan helsepersonell skal jobbe under oppdrag i kategorien «skyting pågår» og andre oppdrag som kan oppfattes truende. Det er naturlig at en slik debatt kommer etter dramatiske hendelser hvor mange liv har gått tapt, og man lurer på om mer kunne vært gjort for å redde liv.

- Dette er refleksjoner og revisjoner vi skal gjøre etter den 22/7, sier Bjørn Inge Larsen til Ambulanseforum. - Vi hadde et møte i Helsedirektoratet i etterkant av den 22/7 med de som er ansvarlige ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken, hvor vi har blitt enige om å se på ambulansepersonells prosedyrer. Målet er å vurdere om helsepersonell kan komme tidligere inn enn i dag.

Synes du retningslinjene i dag gjør at helsepersonell tar for lite risiko i felten?
Noen har kanskje oppfattet at man skal inn der det er aktiv skyting. Det blir nok ikke aktuelt, men det kan hende at det finnes mellomløsninger der det likevel er rett å slippe ambulansepersonell inn. Det er viktig at helsepersonell aktivt vurderer situasjoner de kommer i. Dette kan også handle om andre situasjoner som husbråk, knivstikking og slagsmål hvor både AMK-sentralen og helsepersonell som rykker ut må vurdere risiko opp mot effekt av å gi helsehjelp.

Ser du for deg nye nasjonale retningslinjer?
Ja, det kan det være, for politiets retningslinjer ved skyting pågår er nasjonale, så vi bør kanskje følge opp og lage like retningslinjer over hele landet.

Hvilke konsekvenser vil det å måtte gå inn i usikrede områder ha for utdanningen og opplæringen av ambulansearbeidere i dag?
Det må vi vurdere hvis vi endrer prosedyrene. Jeg tror ikke man skal overdramatisere det som skjer, det å være ambulansearbeider vil fremdeles være trygt, og man vil fremdeles legge vekt på sikkerhet.

Og hvilket utstyr mener du at helsepersonell bør være utstyrt med?
Etter det vi kjenner til har ikke det å utstyre ambulansepersonell med skuddsikre vester, for å gå inn i uavklarte situasjoner, vært noe vellykket grep andre steder. Så det er lite aktuelt. Hvis vi gjør endringer er det viktig at ambulansepersonellet kjenner prosedyrene godt, for å kunne komme tidlig til.

Skal ambulansepersonell være villige til å dø på jobb?
Det er en spissformulering, og jeg tror ikke jeg vil fremstille det sånn. Men jeg må være ærlig og si at det er mange sider som gjør yrket risikofullt. Helsepersonell tilbyr sin kompetanse til brukere som også er sårbare og ustabile. Mange har opplevd å være i situasjoner som ikke er risikofrie, og hvor de kanskje har fått skade. Denne debatten handler om å finne en balanse mellom en god ambulansetjeneste og å ivareta egensikkerheten. Her er det snakk om justeringer og ikke en dramatisk omlegging av slik vi har det i dag.