Ambulanseforum nr. 4 2011

Ambulanseenheter fra Vestre Viken, Prehospital senter OUS, Sykehuset Innlandet og Øsfold deltok i aksjonen på Utøya. Det gjorde også seks helikoptre fra Norsk Luftambulanse og to av 330 skvadronens Sea King-helikoptre. Foto: Paal Sørensen

Dette nummeret av Ambulanseforum er viet i sin helhet til akuttkjedens innsats under terroren i regjeringskvartalet og den grusomme massakren på Utøya. Vi har snakket med hele akuttkjeden.

Leder: Den store jakten

Om etterpåklokskap: Jakten på syndebukker er i full gang. Det går ikke en dag uten at vi i et eller annet medium får servert en eller annen person i redningskjeden som har foretatt en eller annen vurdering som det stilles spørsmål ved.

Helseministeren: – Jeg er utrolig takknemlig

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen retter en spesiell takk til involvert ambulanse- og amk-personell på Utøya og regjeringskvartalet i Ambulanseforum.

Redningsmannskapene i regjeringskvartalet. Foto: Johannes Grødem.

Krisestab på rødt nivå

Fredag den 22. juli 2011 samarbeidet politi, brann og redning, amk, ambulanse, luftambulanse og akuttmottakene på Ringerike, Ullevål, Drammen og Bærum sykehus intenst for å redde liv og begrense skader. Her forteller Osloledelsen om sin dag.

I ruinene: Bomben i regjeringskvartalet

Operativ leder ambulanse i Oslo og Akershus, såkalt 02, var en av de aller første enhetene på stedet da en svær bombe gikk av i regjeringskvartalet klokken 15.25.19 den 22. juli.

– Å planlegge for det utenkelige

– Mitt inntrykk er at det har vært gjort en fantastisk innsats. Ikke glem at helsepersonell ikke kan gå inn i områder som ikke er sikret. Tenk på alle heltene med båt, sier Tore Karl Saupstad som var jourhavende på Prehospitalt senter OUS under begge aksjonene.

Under skyting pågår: Innsatsen på Utøya

AMK og ambulansepersonell i Vestre Viken forteller om ledelsen av Utøya-aksjonen. Vi får høre om opplevelsene til de som var første enhet på stedet, de som ledet første mottakssted, ledelsen av andre mottakssted, innsatsen på øya og arbeidet etterpå.

Luftambulansen i regjeringskvartalet og på Utøya

Norsk Luftambulanse scramblet det de hadde for å hjelpe til i begge aksjonene. Seks helikoptre fra NLA og to fra 330 var involvert på skadestedene.


Mistet en av sine

Da Norsk Folkehjelp mobiliserte for å bistå etter bomben i regjeringskvartalet, ante de ikke at hendelsene etter hvert skulle ramme dem selv på hardeste måte. I flere år har Norsk Folkehjelp vært sanitetspersonell på AUFs sommerleir på Utøya. Denne ettermiddagen reddet de liv, var i livsfare selv og de mistet Hanne Fjalestad i innsatsen.


Røde Kors bidro med 400 mannskap på Utøya

400 Røde Kors-frivillige var i aktivitet i forbindelse med søk, redning og omsorg utenfor Utøya og ved Sundvollen krisesenter.


Akuttmottaket på Ullevål: Stort, men også sårbart

I løpet av noen timer fredag ettermiddag og kveld den 22. juli, tok akuttmottaket på Ullevål i mot 25 potensielt hardt skadde pasienter.


Akuttmottaket på Ringerike: Lite, men robust

Under innsatsen på Utøya mottok lokalsykehuset på Ringerike i Hønefoss 35 pasienter, hvorav 18 var alvorlig skadet.


Druknet legevakta i Oslo?

Oslo legevakt ferdigbehandlet cirka 100 pasienter i løpet av to timer etter at bomben sprang i regjeringskvartalet.



EFOK: Emosjonelt etterarbeid

– Rosemarsjen gjorde godt! – Skulle ønske at alle som deltok i hendelsene den 22.07 kunne ha anledning til å være med i marsjen, sier Thor Sundby, leder av EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering), prehospitalt senter – Oslo universitetssykehus. – Dette hadde hjulpet videre i det emosjonelle arbeidet.


– Hjelperne tok utfordringen

Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi om hva som skal til for å hjelpe førstelinjehjelperne på katastrofestedene. – I tretti år har jeg arbeidet opp mot kriser og katastrofer, i krigssituasjoner i Uganda, Rwanda, Midtøsten og tidligere Jugoslavia. Med unntak av Rwanda, kan jeg ikke huske beretninger som har vært så dramatiske.

Kronikern: Norway’s 9/11

I britisk media gikk det ikke mange timer før vi kunne finne denne overskriften. Men dette er ikke Norges 9/11, skriver Kronikern, som er stolt over å være norsk ambulansearbeider, og av kollegene som har vært i innsats.

Nødnetts ilddåp

Etter bomben i regjeringskvartalet fikk man testet hvordan det nye nødnettet, som er rullet ut i Oslo og satt i fulldrift i løpet av våren, fungerte i den største innsatsen i Norge i fredstid.


Teknologien sviktet

Rekordmange ambulanseenheter var i aksjon den 22. juli. Det medførte en overbelastning på delsystemer i AMK-sentralen på Ullevål. Dermed måtte mye av kommunikasjonen gå over sambandet.



Hvem jobber i nødetatene?

Judith Acosta, skribent i JEMS (Journal of Emergency Medical Services), psykoterapeut og kriserådgiver i USA har skrevet en artikkel om hva slags personlighetsstyper som jobber  i nødetatene. En egenskap er felles: Nerver av stål.

Stasjonen vår/historikk:

Seljord Røde Kors ambulansetjeneste i 1981

Det andre besøket i vår serie om ambulansestasjoner i Norge går til Seljord. Denne spalten er altså hele 30 år gammel!

2 Comments

  1. Heia,aldri har jeg vært mer stolt av mine kollegaer i ambulansetjenesten som etter 22 juli,dette gjelder selvsagt alle andre nødetater også,synes siste nr.av ambulanseforum er en veldig god tankevekker,veldig mange gode innlegg.
    Håper forståsegpåere også kunne lest dette bladet sånn at de mer kunne forstå omfanget av den jobb vi alle utfører i ulike omfang og alvorlighetsgrad.

  2. Laila Skogstad says:

    Er det mulig å få tilsendt Ambulanseforum nr 4, 2011 – det som omhandler terrorhandlingehne i Norge 22 juli

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.