I en undersøkelse av hvordan Troms og Finnmarks kommunale akuttberedskap fungerer, kommer det fram at et flertall øver på akuttmedisinske prosedyrer lokalt, men i tre av fire kommuner er det lite samtrening med ambulansepersonell.

Undersøkelsen er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening: Pleie- og omsorgspersonell i akuttmedisinske team

Bjarkøymodellen
I Bjarkøy har man siden år 2000 med beskjedne tilskudd gjort helsepersonellet i kommunen til en velfungerende "akuttgruppe" med kurs i og utstyr for avansert hjerte-lunge-redning (A-HLR) og tidlig behandling av akutt hjerteinfarkt, med blant annet prehospital trombolytisk behandling (PHT).

Gruppen i Bjarkøy gjennomfører intern opplæring og praktiske fellesøvelser to timer hver sjette uke. Fra 2006 har også lokalt ambulansepersonell deltatt i øvelsene.

Nå ville de vite litt om organiseringen ellers i Troms og Finnmark. Her er noen utdrag av hva de fant:

Mange trener akuttmedisinsk
Det akuttmedisinske tilbudet ble beskrevet som godt eller tilfredsstillende i 27 kommuner, mens 14 kommuner svarte at tilbudet kunne vært bedre. I 27 kommuner finnes det tettsteder som har mer enn 20 minutters utrykningstid fra nærmeste ambulansestasjon eller legevaktsentral. I 15 av de 27 kommunene eksisterer det et døgnkontinuerlig tilbud fra pleie- og omsorgstjenesten i slike tettsteder.

I 31 av 41 kommuner tar innbyggerne direkte kontakt med pleie- og omsorgstjenesten ved akutt alvorlig sykdom.

I 11 av 24 kommuner med svar fra legetjenesten er legene ikke kjent med denne lokale kontaktmåten. (!)

Lite samarbeid med ambulansetjenesten
Med samhandlingsreformens fokus på økt intrakommunalt samarbeid, tyder funnene på et klart potensial for bedre kommunikasjon og samhandling mellom kommunale helse- og omsorgsetater.

Tatt i betraktning den kompetansen som finnes – særlig i ambulansetjenesten – og den veiledningsfunksjonen spesialisthelsetjenesten skal ivareta, er det et klart potensial for å bedre gjensidig kunnskap og samhandling mellom disse nivåene i helsetjenesten.

Ambulansetjenesten er overraskende lite representert og deltar bare i en firedel av kommunene som driver lokale akuttøvelser.

Konklusjon

Ansatte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er en viktig ressurs ved akuttmedisinske hendelser i mange distrikter.

Gjennom kompetanse og lokal tilgjengelighet i etablerte vaktordninger representerer disse et stort og til dels ubrukt potensial for en bedre akuttmedisinsk beredskap i form av lokale, tverrfaglige akutteam.

Dette forutsetter imidlertid regelmessig og systematisk trening, etablering av varslingsrutiner, kvalitetssikring og nødvendig avlønning. Deltakelsen kan ikke baseres på frivillighet, men krever forankring i kommunalt planverk, tydelig ledelse og samarbeid med spesialisthelsetjenesten, spesielt ambulansetjenestene.

Økt fokus på lokal tverrfaglig samhandling bør kunne resultere i stimuleringstiltak for distriktskommunene både i form av nye retningslinjer, veiledere og nødvendig økonomisk støtte.

Les mer om undersøkelsen i Tidsskriftet