Vi er forundret over at spørsmålet om ambulansetjenesten i flere av fylkets kommuner ser ut til å komme på dagsorden, nok en gang, få år etter forrige runde, skriver Trønder-Avisa på lederplass.

Bakgrunn: Frykter for ambulansen

Selv om enkelte av kommunene som kan bli berørt, blant dem Leka og Røyrvik, har svært lavt innbyggertall og antall utrykninger hvert år naturlig nok ikke blir så stort, betyr ikke det at ambulansen er uviktig.

Snåsa står nok en gang overfor muligheten for å miste sin døgnbil når ledelsen i helseforetaket skal se på strukturen i ambulansetjenesten.

Et av forslagene er å omgjøre bilen til såkalt «dagbil» – en løsning som både lokalpolitikere og helsepersonell advarer mot.

Etter vår mening er ordningen med «dagbil» nesten den dårligste av alle løsninger: Det er jo nettopp på dagtid, når det er flest planlagte oppdrag, at behovet for bil i nærområdet er minst.

På kveldstid, i helgene og på nettene, når alle oppdrag er akutt, er det desto viktigere å ha kort avstand mellom utrykningssted og oppdragsadresse. For de fleste innbyggere i både tettbygde og grisgrendte strøk er det nettopp denne delen av ambulansetjenesten som er avgjørende for vissheten om at man kan få hjelp så raskt som mulig dersom man utsettes for alvorlig sykdom eller ulykke.

Å fjerne dette tilbudet innebærer derfor ikke bare en reell svekkelse av førstelinjetjenesten, det skaper begrunnet bekymring i lokalbefolkningen – som det umulig kan være helsevesenets oppgave å bidra til.

Det henvises ofte til at luftambulansetjenesten har redusert behovet for landbaserte ambulanser. Det er imidlertid grunn til å peke på at det i et fylke som Nord-Trøndelag er mange timer hvert år hvor det er svært vanskelig eller umulig å operere luftambulansen.

Også i mørket – i utkantområder hvor det ikke eksisterer eksakte adresser å forholde seg til – vil luftambulansen ofte ha større utfordringer å finne fram til pasienten, enn en lokalt plassert ambulanse med lokalkjent bemanning. Det er derfor viktig å ha i mente at selv om luftambulansen utgjør et livsviktig bidrag til ambulansetjenesten, er vi langt fra der at helikopter kan erstatte bilen rent beredskapsmessig.

Snåsa har inngått avtale med Sykehuset Levanger om at innbyggerne i kommunen skal kjøres dit. Dersom ambulansen skal rykke ut fra Steinkjer, betyr det fort en utrykningsstrekning på mellom 150 og 170 kilometer, fra bilen kjører ut av garasjen til den er framme på sykehuset med pasienten.

De ekstra milene fra Steinkjer til Snåsa kan avgjøre liv eller død. Når man samtidig vet at ambulansetjenesten er et av de rimeligste leddene i helsetjenesten, er det ikke til å undres over at lokalbefolkningen reagerer.

Vi mener derfor at forslaget om å revidere ambulansetjenesten ikke bare bør puttes i skuffen – slik det åpenbart skjedde for tre år siden – men snarere kjøres i makuleringsmaskinen. Slike jevnlige holmganger om spørsmål som strengt tatt ikke bør stilles, bidrar bare til å skape ytterligere usikkerhet om tjenestetilbudet i distriktene. Det er det siste vi trenger.

Les mer om saken i Trønder-Avisa