Trolig er en gjennomgang av forskriften og en nasjonal plan på trappene. Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog fra Helsedirektoratet forteller om hva man er opptatt av i ambulansetjenesten sett fra myndighetssiden.

Forkortet artikkel fra Ambulanseforum nr. 5 2010

Abonnere på Ambulanseforum? Sjekk her!

- Det må bygges opp kontaktflater som kan erstatte sykehusinnleggelser, og man må finne løsninger lokalt. Vi tror at det er behov for å styrke kravene til legevakt i kommunene. Vi har behov for en aktiv og kompetent legevakt som tar sin del av ansvaret i den akuttmedisinske kjeden. Det betyr legevakter som ikke er basert på vikarstafetter, men leger som kjenner nærområdet, kjeden og hvilke løsninger som er valgt i det aktuelle området.

Nye strukturer
Da må man også inn og se på det Guldvog kaller nettverksløsninger:
- I det ligger det at ambulansetjenesten må ha andre strukturer og ressurser å spille på når det videre pasientforløpet skal vurderes.

Guldvog mener at det er behov for mer strukturert informasjon fra ambulansetjenesten, og at det er behov for gjennomgang av Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Det bør utarbeides nasjonale indikatorer som gjør at man kan sammenligne på tvers, og lære om hvordan ambulansetjenestene fungerer.

- Hovedinntrykket er at vi har en god ambulansetjeneste, men at vi vet for lite hva som foregår rundt omkring, fordi det er ustandardisert innrapportering. Så vi trenger en nasjonal plan hvor vi beskriver forventninger på forløp, på rapporteringselementer, hvilke indikatorer vi skal samle inn, og hvordan det skal utnyttes.

Medisinsk indeks
Guldvog synes for øvrig at den svenske doktorgradsstudenten Lena Beillon hadde spennende resultater på sin avhandling om hvordan man prioriterer på alarmsentralene i Sverige, hvor indeksen er bygget på norsk medisinsk indeks.

Hovedfunnet var at det ikke er lett å finne ut hvilke pasienter som bør ha høy prioritet eller lav prioritet.

- Vi har ikke veldig gode instrumenter for å klare å kanalisere de riktige pasientene. Det er en betydelig andel av både over- og undertriage. Begge deler medfører helsetap ved at man bruker ressursene galt eller ikke får ressursene dit man skal.

Så er egentlig indeks et godt nok beslutningsstøttegrunnlag? Finnes det områder som bør justeres? Kan man finne alternative beslutningsstøttesystemer som gir bedre treff?

- Vi vet at norsk medisinsk indeks har stor støtte og legitimitet i ambulanse- og amk-miljøet. Likevel må vi være våkne når det gjelder å fange opp nye retninglinjer og anbefalinger.

- Det var overraskende i hvor stor utstrekning det også var undertriage. Det var mange pasienter med alvorlige tilstander som fikk tildelt lav prioritet.